Når kroppen ikke vil mer…

Dette innlegget sitter langt inne, men jeg har likevel lyst til å skrive det og dele det med dere.

Da jeg var var 16 år ble jeg alvorlig syk. Jeg gikk i 1.klasse på videregående, og ble dårligere og dårligere. Jeg var konstant svimmel, sliten, trøtt og hadde en ekstrem hodepine som kom og gikk. Jeg presset meg avgårde på skolen, til jeg en dag sto ute i friminutter sammen med de andre og lurte på hvor jeg var.
Dette skulle vise seg å bli begynnelsen på nesten 2 år med prøver, medisiner og epilepsilignende anfall flere ganger om dagen.
Etter 1,5 år ble årsaken funnet, et ubehandlet flåttbitt sommeren før jeg fylte 8.

Nå gikk ting fort. Sykehusopphold, mer prøver, heftige antibiotikakurer og tett oppfølging fra flere ulike leger. Borreliosen (sykdommen forårsaket av flåttbittet) hadde angrepet sentralnervesystemet, og det var lenge uvisst hvorvidt dette ville la seg behandle så lang tid etterpå.

Men jeg har alltid vært sta, og nå brukte jeg denne staheten for alt den var verdt! Jeg fikk høre jeg var heldig som ikke hadde endt opp lam og i rullestol, slik flere andre med denne sykdommen hadde gjordt.
Da bestemte jeg meg for at jeg skulle ta så godt vare på kroppen min som overhodet mulig, og gi den masse god aktivitet. Jeg skulle vise alle at man kan komme utrolig langt med viljestyrke og pågangsmot, og jeg skulle gjøre alt jeg kunne for ikke å ende opp i en rullestol!

Siden den gang har jeg stort sett alltid trent og hatt en aktiv livsstil. Jeg har gått turer, syklet og trent styrke.
Likevel spiller ikke alltid kroppen på lag, og slik er det nå. Jeg har fått betennelser i ryggen, vridninger i korsryggen og låsninger i bekkenet. Kroppen verker og klarer ikke like mye som før.

Hva dette kommer av er delvis usikkert, men en del av utfordringen ligger i arbeidssituasjonen. Mye stress, tunge løft og mye løping på harde gulv går hardt utover kroppen. Selv om jeg setter utrolig stor pris på jobben min, gir den meg også store fysiske utfordringer, og det må jeg ta hensyn til.
Det er mange tanker og bekymringer i hodet nå, men jeg vet at alt til slutt VIL løse seg på en eller annen måte. Jeg har vært “i krigen” før, og jeg vet at kroppen er verdens fineste maskineri når den får riktig mengde hvile og aktivitet.

Bildet over er fra dagens morgentur, en av mange den siste tiden. Det gir meg ro i sjelen å puste inn den friske luften og se på vannet som bølger i vei. Å vite at her og nå er det ingenting annet som betyr noe, å bare være til er mer enn nok.

❤️

10 thoughts on “Når kroppen ikke vil mer…

  1. Så utrolig trist å høre, også du som var så godt i siget..
    Føler jeg vet hvordan du har det. Det kan såklart ikke sammenlignes, siden vi er to helt forskjellige mennesker med forskjellige sitasjoner og historier, men jeg har også en kropp som ikke spiller på lag. Eller er det jeg som ikke spiller på lag med kroppen? Jeg drar alltid strikken litt vel langt, og må betale for det etterpå. Nå har jeg ligget rett ut i ukesvis. Det gir seg ikke. Det er frustrerende å ha det slik når man er av den typen som bare vil utrette noe og få til ting. Slik jeg tror at du også er.

    Men en vin i løpet av sommeren må vi jo få til? =)

    (Du har sikkert allerede prøvd det, men jeg vil likevel anbefale osteopati. Jeg har selv fått verdifull hjelp av en osteopat, med mine låsninger i hele ryggsøyla, skuldre, brystben, nakke og bekken. Jeg fikk puste så mye bedre etterpå..:)

    God bedring!

    1. Tusen takk for fin kommentar, du er god, Monica! ❤️
      Og jeg skjønner hva du mener med at du vet litt om hvordan jeg har det, selv om vi ikke sliter med det samme. Men ja, vi sliter nok med en del av de samme utfordringene knyttet til de fysiske problemene våre, desverre…
      Jeg er som deg, “tyner” meg så langt det går, og litt til, og det er vel det jeg har gjordt nå.
      Men jeg gir meg ikke, og akkurat nå er rolig, fysisk aktivitet noe av det aller viktigste. Samt å krangle litt med helsevesenet…

      Vi skal definitivt få til vin i løpet av sommeren, jeg gleder meg sånn til å se gården din og deg!

      Masse god bedring til deg også, håper helgen blir fin ?

  2. Sterkt å lese dette❤️ Dette kommer til å gå bra! Jeg heier på deg. Deilig å få luftet kropp og tanker. En stor klem❤️

  3. Godt at du får så mye glede av aktiv livsstil, og turer med frisk luft. Men dette var vondt å lese.. Du vet jeg heier maks på deg! Det aller viktigste er å ta vare på kroppen og lytte til den. Stor klem til deg <3

  4. Detta hade jag ingen aning om!
    Hejjar på dig, och så som jag känner dig så är du STARK, POSITIV och ett energiknippe! Även om kroppen går emot dig emellanåt, så är det den du är, och du kommer tillbaka till det igen ?
    Jag hoppas att du finner något som hjälper dig nu ?

    Jag hoppas att du har tid att träffa mig i juni ❤
    Kram

    1. Tuuuusen takk for gode og veldig oppmuntrende ord!
      Det er fort gjodt å “bare” føle seg syk og glemme de andre, mer positive, sidene ved en selv nå om dagen- så igjen: TAKK ❤️

      Stor klem tilbake

  5. Det er tøft når kroppen ikke vil det samme som hodet. Identiteten trues ofte også, så blir det ekstra vanskelig. Kroppen din kan være glad den har ditt hode på toppen! Lykke til, Janniche! Og takk for at du setter ord på tankene og deler dem. Det er nok mange som sliter med liknende plager og tanker, uten å si noe. Du inspirerer og oppmuntrer!

    Klem ?

Legg inn en kommentar