Hils på Vilde 🙂

Det er så vakkert at jeg har ikke ord.
Da jeg sto opp i dag var det mørkt og trist. Nå, få timer senere, er bakken fullstendig dekket av et hvitt lag og det føles som om tiden har stoppet litt opp.
Mens jeg lagde kaffe løp 10 rådyr over jordet foran huset. Tenk at naturen kan være så vakker!

Jeg, som har hatet vinter og snø så intenst at jeg ikke engang klarer beskrive det, har nå forelsket meg HELT i denne årstiden.
Jeg sjekker værvarselet flere ganger om dagen, blir glad når jeg ser det er meldt minusgrader og snø, og tenker på alt det fine denne årstiden kan brukes til, både innendørs og utendørs.

Kanskje får jeg endelig testet de nye langrennsskiene som jeg fikk for 2 år siden. Kanskje tør jeg våge meg ut på isen med skøyter på bena igjen også.
Det jeg vet er at det kommer til å bli mange turer både i skogen og langs veien fremover, på jakt etter naturopplevelser som kan fanges opp av kameraet, nytes og deles med dere.

❤️

Etter en helt med mye jobbing føles det helt riktig å ta søndag på mandag. La kropp og hode våkne sakte. Leonard Cohen i bakgrunnen. Så mange kopper med varm kaffe jeg har lyst på. Levende lys. Digge klær som ikke strammer noe sted. Tlf på lydløs. Bare være.

❤️

Dette bildet oppsummerer i grunnen målene mine for august: Spise sunt, drikke masse vann, sove godt og være mye i aktivitet.
Nå har det gått nesten 3 uker uten trening, det har blitt mer kaffe enn vann og kostholdet har mildt sagt vært crappy. Kanskje derfor søvnen også uteblir?
Jeg blir helt “rar” av ikke å få sove ordentlig, så håper virkelig det blir en orden på det snart.

Hjernen har gått på høygir de siste ukene, og det merkes. Det har vært mange tøffe dager og netter, blant annet med tanke på jobb/ skole.
Jeg har ikke skrevet noe om det her tidligere, men planen har lenge vært å begynne å studere igjen. Få mer faste rutiner og en ny og mer “sikker” utdanning.

Men jo nærmere fristen for å bestemme seg nærmet seg, jo mer usikker ble jeg på om det egentlig var det rette valget. Både med tanke på det økonomiske og ikke minst hva jeg egentlig har lyst til og drømmer om.
Så da ble det ENDA noen runder, og jeg landet på at skole, faste rutiner og en A4- hverdag ikke er det jeg drømmer om lenger.
Jeg trenger å få brukt kreativiteten min, skrive og ha friheten til å legge opp dagene mine selv. Jeg kommer aldri til å bli en av de som “følger strømmen”, og det er heller ikke lenger målet.

Denne sommeren har jeg følt meg så langt på utsiden av “normalen” som det er mulig å komme (føles det som). Jeg har ikke vært på ferie, jeg har jobbet så mye som mulig, og gledet meg til høsten. Sommer føles som er et forbanna res om å være mest mulig sosial, nyte solen mest mulig og konstant være i hvitvinståka. Sikkert fint det, men det er jo ikke meg… Nå er jeg ferdig med å prøve å fremstå som en annen enn den jeg egentlig er!

Dette ble mye babbel, men hadde lyst til å skrive litt igjen. Sees forhåpentligvis igjen om ikke så lenge. Takk for at du leser.

❤️

God morgen, kjære lesere. Har dere det bra i dag?
Jeg har det fint, på en måte. I dag er nemlig min følgesvenn angsten på besøk igjen.
Nå er det en liten stund siden sist, og enkelte dager tenker jeg faktisk ikke på den i det hele tatt. Det er deilig.
Men i dag er den tilbake, og vil bare ikke slippe taket. Så da får den bare være der, da! Jeg blir ikke lenger sint eller føler meg syk, men jeg konstanterer at den er der og legger opp dagen deretter. Ingen store utfordringer i dag, ingen vanskelige samtaler eller store forandringer. Ikke tenke på fremtiden, bare prøve å være mest mulig tilstede her og nå. Akseptere uroen i kroppen, murringen i hodet. Vite at det går over, men ja, det er ubehagelig når det står på og helt umulig å forsøke å forklare for noen som aldri har opplevd angst selv.

I går plantet jeg en hel del grønnsaker og urter i små potter i kjøkkenvinduet. Basilikum, tomat, agurk, koriander. Ruccola og persille.
A klargjorde for kjøkkenhage ute og jeg vasket og skrubbet terrassen. Klar for mer utetid nå. Sol, varme. Se plantene mine spire og strekke seg mot sola. Det blir fint.

I går hadde denne vakringen bursdag, 2 år ble han ❤️
Dagen ble selvsagt feiret med det han liker aller best i denne verden: jordbær. I tillegg ble det både blåbær, basilikum og masse kos… men akkurat det er jo ikke så spesielt. Floppy er nemlig en ganske bortskjemt liten kar, som vet å utnytte sjarmen sin til fulle, hehe.

Ville bare stikke en kjapp tur innom å si “Hei!” og “jeg har ikke glemt dere”. Skal ikke love mer enn jeg kan holde, men i går fant jeg ENDELIG laderen til kameraet, så nå blir det mange turer og mye lek med kamera fremover. Kanskje betyr det også litt mer blogging, vi får se ?

Håper dere har fine dager og nyter de små øyeblikkene- det er viktig!

Noen synes det er gøy å bruke lørdagen på shopping, andre liker seg best hjemme i sofaen. Jeg koser meg aller, aller mest hvis jeg kan få gå på tur med niste og kamera i sekken.

I dag sto vi opp tidlig, smurte noen rundstykker og kom oss ut på tur en liten kilometer hjemmefra. Verre er det ikke!
Du trenger ikke dra langt avgårde eller bruke masse tid på planlegging.
Gjør det enkelt! Ta på deg noen behagelige klær, kok en termos med kaffe om du liker dèt og husk for all del gode sko.
Det viktigste er å komme seg ut i naturen, kjenne solstrålene (eller vinden) i ansiktet og bruke kroppen.

Siden jeg fortsatt ikke har funnet kameraladeren får dere klare dere med noen enkle  mobilbilder i dag også (letingen fortsetter i morgen, for å si det sånn!).
Selv om bildene ikke er perfekte, håper jeg de klarer å formidle stemningen og gleden ved å oppholde seg ute ?

Nå er det straks på tide og mekke i stand en enkel middag, før sminke og kjole kommer på og kursen settes i retning venninnekveld.

Ha en finfin helg, vi blogges!