Jeg kjenner at jeg savner de tidlige bloggene, der alt ikke var så “strigla” og perfekt.
Da jeg begynte å blogge i slutten av 2010 var dette med blogg helt nytt i Norge. De fleste blogget om seg og sitt, og bildene var stort sett uredigerte og litt kornete. Få hadde speilreflekskamera, og ISO, lukketid og hvitbalanse var fremmedord for de aller fleste. Man ryddet gjerne et lite hjørne av stuen/ kjøkkenet før man tok bilder, men ofte ble både rot, skitne vindusruter og smulete kjøkkenbenker foreviget. Det var rett og slett noe av sjarmen!
Ingen tenkte over at de kunne tjene penger på å blogge, det viktigste da var å dele hverdag og inspirasjon med andre bloggevenninner. Vi var utrolig flinke til å kommentere hos hverandre, og backe hverandre opp hva enn det måtte gjelde. Det var ikke så nøye hvor fine bildene var, det viktigste var kontakten og kosen med å kunne dele med andre
I en verden der alt skal være perfekt, og blogging stort sett assosieres med inntekter, annonsører, photoshop og “glæm” er det fint å vise en litt mer personlig side, ha en litt mer “skranglete” blogg og kun skrive for sin egen del. Blogg for meg betyr skriveglede og kos, og hvis noe av det jeg deler kan inspirere er det bare en ekstra bonus
“Be yourself- everyone else is taken”
Sant det, savner det gamle miljøet vi hadde her inne, med 30 kommentarer og masse oppbakking, mye mer personlig var det – og det var kos:)
Men… jeg savner ikke de kornete bildene og heller ikke de av rot, hehe, jeg liker å lese blogger for inspirasjon, og liker at det er ryddet 🙂 Trenger ikke være perfekt stylet, perfekte bilder eller de og de tingene – elsker at man har sin helt egen stil, ingenting er så kjedelig som å se de samme tingene på hver blogg:)
Men rot, det ser jeg nok av her hjemme, hehe, og jeg er god på å zoome:)
Ha en fin fin kveld 🙂
Er godt du ønsker å gjøre det for din egen del, og at du holder bakkekontakten. Altså at du gjør det sånn som du har lyst til, og ikke slik som jeg har sett flere bloggere gjøre “hva ønsker DU mer av?” eller “hva ønsker DU at jeg skriver om?” for der mister den personlige bloggen litt liv mener jeg. Men vi er jo ikke alle like, og det er jo litt sjarm der også. For meg har det alltid vært viktig med – ikke superbra bilder, men gode bilder, ett rent og ryddig og velfungerende design. Derfor sjekket jeg ofte bare innom blogger en gang, og kom aldri tilbake fordi de fungerte ikke for meg, rett og slett. Var noen få som kom igjennom nåløyet. Men jeg begynte liksom å utforske design programmer i elleve årsalderen og det er nok litt der det kommer ifra. Jeg har ikke sett bloggen din før, men fra hva jeg leste i innlegget over her beundrer jeg verdien din 🙂
Det er så sant så sant. Jeg er egentlig glad jeg ikke har så mange kommentarer lenger, for jeg hadde ikke hatt tjangs til å følge opp. Jeg husker jeg kunne få over 50 kommentarer på random innlegg som dårlig hårdag *ler*.
Det var ett helt eget og vakkert miljø, noen har man fortsatt kontakt med andre er bare blitt borte. men sånne gossinger som deg, de blir <3
Så kos å finne deg igjen her, også på wordpress plattform – jubi!
Håper alt er godt, vi er jo fb venner så jeg får med meg litt av hvert. Så koselig!
Stor klem, søta mi!
-Maia