God morgen kjære lesere!
Har natten vært fin? Har du sovet godt?
Jeg har sovet bedre enn på lenge. Virkelig hvilt. Pustet godt. Tror kanksje jeg til og med har smilt i søvne.
Jeg føler jeg nå er i ferd med å “knekke litt av koden”. Ordene er på ingen måte borte, og jo mer jeg skriver, jo flere ord står på vent.
Jeg føler at jeg bare skravler i vei litt uten mål og mening, men kanskje det er det som skal til? For må alt ha et mål? Svaret på det er åpenlyst.
Så da kan man jo lure: Var det så enkelt? Var det bare å tørre å begynne å skrive igjen som skulle til?
Det er fristende å si ja her, men svaret er nok mye mer komplekst enn som så. Men det er fint da, å føle at jeg er sakte på vei i en retning jeg har drømt om lenge.
I kveld skal jeg være sammen med noen fine jenter som betyr mye for meg. Vi har møttes gjennom mange år, delt stort og smått, gleder og sorger. Det tok lang tid før vi åpnet skikkelig opp, men nå føler jeg vi er der.
Det er fint å få et dypere innblikk i andres liv. Komme under overflaten og ta del i også det som er sårt eller vanskelig. For det er jo sånn livet er for de aller fleste, selv om det er lett å gjøre alt man kan for å skjule det.
Jeg setter så enormt stor pris på andres åpenhet og blir varm i hjertet hver gang noen tør dele noe veldig privat med meg. Å bli vist den tilliten betyr mye.
Håper du også skal gjøre noe fint i dag, enten for deg selv eller også for noen du er glad i. Det kan bety mer enn du aner.