Hverdagen

I løpet av de siste ukene har jeg blitt mer og mer glad i “det ekte”. Strikking, lage mat fra bunnen av, dyrke egne urter og grønnsaker. Rydde ut, kvitte meg med ting jeg ikke trenger. Declutter, som jeg egentlig ikke har noen god oversettelse på.

I går kveld oppdaget jeg den første lille spiren til ruccolaen jeg plantet på søndag. Så gøy!
Å kunne lage ting selv er en helt magisk følelse. Se frø bli til liv og garn bli til genser.

Jeg har rett og slett funnet mer roen i meg selv. Tatt noen tøffe valg og funnet frem til hva som egentlig betyr noe. Hva jeg vil bruke tid på og hva jeg vil lære mer om.
Jeg har gått inn i de mørkeste rommene av meg selv og turt stå i de vanskeligste følelsene. Turt ta valg og sette grenser. Turt si nei. Og turt å si “**** you!” til perfeksjonismen.

Kjente du deg litt igjen nå? Kom igjen, du tør, du også! Det er verdt det.

Hei mandag!

God morgen, kjære lesere. Har dere det bra i dag?
Jeg har det fint, på en måte. I dag er nemlig min følgesvenn angsten på besøk igjen.
Nå er det en liten stund siden sist, og enkelte dager tenker jeg faktisk ikke på den i det hele tatt. Det er deilig.
Men i dag er den tilbake, og vil bare ikke slippe taket. Så da får den bare være der, da! Jeg blir ikke lenger sint eller føler meg syk, men jeg konstanterer at den er der og legger opp dagen deretter. Ingen store utfordringer i dag, ingen vanskelige samtaler eller store forandringer. Ikke tenke på fremtiden, bare prøve å være mest mulig tilstede her og nå. Akseptere uroen i kroppen, murringen i hodet. Vite at det går over, men ja, det er ubehagelig når det står på og helt umulig å forsøke å forklare for noen som aldri har opplevd angst selv.

I går plantet jeg en hel del grønnsaker og urter i små potter i kjøkkenvinduet. Basilikum, tomat, agurk, koriander. Ruccola og persille.
A klargjorde for kjøkkenhage ute og jeg vasket og skrubbet terrassen. Klar for mer utetid nå. Sol, varme. Se plantene mine spire og strekke seg mot sola. Det blir fint.

Hekta!

Jeg ER SÅ STOLT!!! Og da er det helt på sin plass å skryte litt/ en hel masse av seg selv! ?
I går måtte jeg sitte oppe til langt over midnatt for å få montert ferdig denne vakringen, kunne rett og slett ikke vente med å få den ferdig! Og nå er jeg skikkelig forelsket, i en GENSER ?

Dette er nemlig en helt ny hobby jeg har fått meg, og jeg er allerede hekta. Noe-så-til-de-grader-også. Tenker på strikking 24/7 ca, lærer meg nye teknikker fra strikkevideoer på nettet, følger andre strikkere på instagram… U name it! Det er nesten så man kan bli litt bekymret for meg, men bare nesten, hehe.

Å finne en ny hobby i voksen alder er så gøy! Å kunne sitte i timesvis og bare konsentrere seg om masker og garn er helt vidunderlig. Det er som om tiden blir borte og tankene kretser kun om her og nå, ingenting annet er viktig.
Å klare å finne en sånn ro i noe så enkelt som strikking føles helt magisk. Alle bekymringer blir borte. Kroppen slapper av. Hodet settes på pause. Strikkemagi.

Vil du være med meg på joggetur?

For et par uker siden tok jeg årets første joggetur. Eller, det er feil å si, jeg prøver igjen: For et par uker siden gjorde jeg årets første forsøk på en joggetur. Det gikk ikke så bra.
Altså, misforstå meg rett, jeg overlevde jo (åpenbart!) turen, men det var jammen bare såvidt!

Så da jeg fant denne “oppskriften” da jeg ryddet i papirene på skrivebordet på mandag visste jeg at noe måtte gjøres!
Planen var å vente til neste mandag, siden denne mandagen nesten var over, det var 2.påskedag, jeg hadde ikke spist nok og… ja, dere skjønner tegninga?

Men så fikk jeg et vennlig, men bestemt spark bak (nei, ikke bokstavlig) av min kjære A, så da truet jeg han til å være med siden jeg ikke hadde fått tenkt meg nok om og planlagt denne turen nok på forhånd. (Hva er det å planlegge, tenker kanskje du? Vel, det får vi ta en annen gang ellers får jeg ikke postet dette innlegget før til uka ;-))

Som dere ser består økt 1, uke 1 av følgende: 6 minutter gange + 1 minutt rolig jogging x 3. Med andre ord: 18 minutter gange, 3 minutter rolig jogging.
Her er det snakk om å starte helt på scratch, heeelt rolig.

Du tenker kanskje at sååå utrent er du ikke eller som jeg at jeg sikkert kan hoppe rett til uke 5? Ikke gjør det. Start med økt 1, uke 1. Følg planen og ikke gjør hverken mer eller mindre enn hva som står.
Du kan selvsagt være i aktivitet mer enn 3 x 21 minutter hvis du vil det, men det er dette som er målet.

Her ser du resten av programmet også, som går over til sammen 16 uker.
Målet er at du skal klare å jogge 10 km når hele programmet er gjennomført.
For meg er det en utopisk drøm, men for en gangs skyld skal jeg gjøre alt jeg kan for å følge planen slavisk. Ikke tenke at jeg må trene 3 økter tung styrke i tillegg, eller at jeg kan hoppe inn i uke 5. Ikke denne gangen.

Så hvorfor legger jeg så ut denne planen her?
JO! Jeg vet at det sitter mange der hjemme i sofaen/ på kontorpulten/ på skolebenken nå som tenker at de burde legge ned masse energi på å skaffe seg “sommerkroppen” asap. Som angrer på all den gode maten, vinen og sjokoladen de koste seg med i påsken. Som føler seg mislykket fordi de ikke har den kroppen/ formen/ livsstilen de tror de  ha for å være en del av det såkalte “vellykkede” samfunnet.

DRIT I DET!! Ja, faktisk! Du har en kropp, og det blir sommer, that`s it!
Å komme i bedre form er motivasjon nok i seg selv, ikke en straff fordi du føler du fortjener det.

Om du trenger litt ekstra motivasjon på veien, og trenger å le litt av noen andre som også har dårlig kondis: les denne boka. Jeg lover at du føler deg i litt bedre form bare av det ?

Som dere ser har jeg nå fullført økt 2, uke 1. Jeg tenker å komme med jevnlige oppdateringer her inne på hvordan prosjektet går, og synes det hadde vært utrolig gøy om flere bestemte seg for å bli med!
Legg gjerne igjen en kommentar her inne eller på facebooksiden min så kan vi heie på hverandre ?

Livstegn

I går hadde denne vakringen bursdag, 2 år ble han ❤️
Dagen ble selvsagt feiret med det han liker aller best i denne verden: jordbær. I tillegg ble det både blåbær, basilikum og masse kos… men akkurat det er jo ikke så spesielt. Floppy er nemlig en ganske bortskjemt liten kar, som vet å utnytte sjarmen sin til fulle, hehe.

Ville bare stikke en kjapp tur innom å si “Hei!” og “jeg har ikke glemt dere”. Skal ikke love mer enn jeg kan holde, men i går fant jeg ENDELIG laderen til kameraet, så nå blir det mange turer og mye lek med kamera fremover. Kanskje betyr det også litt mer blogging, vi får se ?

Håper dere har fine dager og nyter de små øyeblikkene- det er viktig!