Hjemmelaget tacopizza

Tusen takk for alle gode ord, kommentarer, meldinger, snaps og likes på forrige innlegg, det setter jeg STOR pris på! ❤️
Hadde en ganske stor klump i magen da jeg trykket på “publiser”, men samtidig er det viktig for meg å være både ærlig og personlig. Så tusen takk 😊

Mange av dere spurte etter oppskriften på pizzaen, og her kommer den:

Bunn:
100 gram havregryn
150 gram sammalt speltmel/ havremel
1 egg
2 eggehvitter
ca 3,5 dl vann
1 teskje bakepulver
1 klype salt

Bland alt sammen og tilsett nok vann til at røren er ganske klissete/ rennende. Hell røra over på et bakepapir og fordel så jevnt som mulig utover med en slikkepott. Forstek bunnen midt i ovnen på 200 grader i ca 10- 15 min. La den så avkjøle seg litt før du legger på fyllet.

Fyll:
400 gram karbonadedeig, 1 pk tacokrydder (her har jeg brukt ferdigkjøpt, men dette kan man også helt fint lage selv), salsasaus, knuste nachochips, sopp, purre, løk og mais. Toppes med ost, bruk den/de du liker best. Jeg digger blåskimmelost, så det bruker jeg ta på min halvdel 😋

Stekes så videre på 200 grader ca 15- 20 min, avhengig av ovn. Her må du bare følge med, pizzaen er ferdig når osten har fått en gyllen farge.
Toppes med lettrømme og nyyytes med det samme. Server gjerne en grønn salat ved siden av.

For meg er det ingenting som slår hjemmelaget pizza, og når næringsinnholdet er så bra som i denne er det ingen grunn til å lure på hva som står på menyen i kveld!
Kos dere, og fortsatt riktig god påske 😊

❤️

Personlig innlegg: Mat, følelser og diett

God morgen, sweethearts, nyter dere påsken så langt? 🐣
Det gjør iallefall jeg, selv med dette kickstartprogrammet på agendaen! I går fikk jeg og samboer kjørt en skikkelig styrkeøkt igjen, sååå digg! #støl
Etterpå var det tid for hjemmelaget tacopizza, mmm 😋

Men nok skravling, og over til poenget: Mat og følelser.
Jeg har lenge hatt dette innlegget i hodet, uten helt å få det ned på “papiret”, så nå er det på høy tid, føler jeg!
Når du hører ordet “mat” hva tenker du da? Får du vann i munnen, gode assosiasjoner, litt skyldfølelse og en liten klump i magen, akkurat sånn som meg?

Etter jul startet jeg på en 6 ukers diett satt opp av en erfaren og  anerkjent PT og coach. Målet var selvsagt å gå ned noen kilo før sommeren, slik at jeg kunne våge meg inn i prøverommet på H&M for å finne en bikini som satt pent (noe som for øvrig ikke er mulig uansett hvilken størrelse man er, siden ALT ved de prøverommene gjør sitt til at man IKKE skal se fin ut).
De første ukene gikk det finfint. Følte meg aldri sulten, men ble ofte litt stresset fordi jeg var usikker på om jeg hadde tilgang og mulighet til å få tak i råvarene til dagens måltider.
Dette endte med at jeg stort sett gjordt det “enkelt” for meg selv og spiste ca det samme hver dag.

Etterhvert som ukene gikk kjente jeg mer og mer på savnet etter bl a brød. Fordi brød, selv grovt, er bannlyst i enhver diett.
Jeg savnet også frukt, noe jeg fikk innvilget litt av etterhvert.
Det ble hyggeligere å gå på vekta, og ikke minst ta frem målebåndet, men inni meg ble savnet etter å kunne hive i seg en sjokoladebolle eller spise frossenpizza sammen med kjæresten etter en lang kveldsvakt større og større. Jeg ble rett og slett lei meg og følte jeg var på vei et sted jeg absolutt ikke ville være.

Etter de 6 ukene sa jeg “takk og farvel” til coachen, og spiste stort sett det jeg hadde lyst på hele tiden. Trenger ikke være rakettforsker for å skjønne at tallene på vekta ikke var like hyggelige lenger… Det sier seg selv at når man har “nektet” seg selv veldig mye en lang periode, så går man på en “smell”, det er helt naturlig.

Jeg vet at det som funker best for meg er litt av “både-og”, og at det var dit jeg skulle. Litt sunt, litt usunt, og ingen rigide dietter som forteller meg at fordi det er mandag kan jeg ikke spise en Snickers, det kan man nemlig kun gjøre på lørdag (eller hvilken som helst annen dag den uka man har valgt å ha et “cheat meal”).
Men utenom dette var jeg ganske forvirret på hva jeg kunne/skulle spise, og ikke minst hvor mye. Eller, hvor mye hadde jeg jo lært gjennom dietten, men å lese hvor mange gram jeg skulle spise av noe, fremfor å kjenne på når jeg var sulten, ble veldig forvirrende for meg.

Det er så himla mange følelser knyttet til mat, og jeg VET at jeg desverre ikke er spesielt alene om å ha det slik. På den ene siden tenker jeg at folk får ta meg som jeg er, og at det ikke spiller noen rolle hvilken klesstørrelse jeg bruker. På den andre siden vet jeg også at det desverre ikke er så “lett”, jeg bryr meg om hvordan jeg fremstår, og om magen min buler mer enn andre sin.

At jeg har valgt å følge C9 programmet kan for mange sikkert virke dobbeltmoralsk, jeg forstår det. “Er ikke dette også bare en ny diett?”, tenker sikkert mange nå.
Nei, jeg vil faktisk ikke si det. Måten dette er bygget opp på gjør at jeg får tid til å både omstille meg litt og ikke minst reflektere over veien videre. Jeg får tid og mulighet til å høre på både hodet og kroppen, ikke kun èn av delene.
Etter de 9 dagene kunne jeg valgt å fortsette på et annet program, men det kommer jeg ikke til å gjøre. Fordi for meg handler dette mest av alt om å få hodet “på rett plass”, ikke om tap av eventuelle kiloer (selv om det selvsagt også er hyggelig).

Målet for meg er å leve et aktivt liv, der både boller og epler inngår på en naturlig måte. Jeg vil kunne spise en sjokolade på en hvilkensomhelst tirsdag uten å få dårlig samvittighet, og samtidig kunne nyte en litt sunnere pizza, og kose meg med den også. Mat skal ikke handle om forsakelse, men om kos, gode følelser, mett mage og masse energi.

Heftig restart av kroppen

God søndag formiddag! Solen stråler, FOR en dag dette skal bli! 

Som jeg fortalte dere i går har jeg begynt på et ganske så heftig program. Programmet heter C9 og går over 9 dager. C9 danner grunnlaget i Forever F.I.T programmet, et trenings- og kostholdsprogram. Dette er IKKE en slankekur, men et verktøy for å etablere en sunnere livsstil og ikke minst en bedre helse. Det er heller ikke en “quick-fix” der man kan ligge på sofaen og forvente å bli slank og sprek.

Programmet går som sagt over 9 dager, der de to første dagene er de tøffeste. Jeg er nå på dag 3, og stolt over å ha kommet meg over den verste kneika!
De to første dagene gir deg en skikkelig kickstart, og er viktige for å få et godt resultat. Jeg visste på forhånd at dette kom til å bli tøft, men det hjelper å være sta og nå føler jeg at det virkelig er verdt det.
Hva er vel 2 tøffe dager i et langt liv? Er ikke kroppen din verdt såpass innsats? 😊
Ja, man er sulten og bobler ikke akkurat over av energi disse dagene, men så snur det! Fra dag 3 er det mer mat, og jeg kjenner allerede nå at energien er på vei opp igjen 😊

De to første dagene får du i deg veldig få kalorier, og det er ikke nå du skal sette inn støtet på treningsfronten. Nå skal du ta vare på kroppen OG hodet, og det gjør du best ved å f eks gå en rolig tur eller ta en yogatime. Tøy ut, og vær snill med kroppen!
De neste dagene får du i deg flere kalorier, og som sagt vil du kjenne energien øke. Da er bare å gi gass og gjøre den treningen du har lyst til. F eks sykle, ta deg en lett joggetur (om dette er noe du driver med til vanlig), eller trene styrke. Du bestemmer, det viktigste er å holde seg i aktivitet, siden dette hjelper kroppen å skille ut avfallsstoffer og endorfinene fra treningen får deg til å føle deg bedre😊

Grunnen til at jeg valgte å gjennomføre dette programmet er todelt: Jeg ønsker å endre mitt syn på mat og kosthold, og jeg trenger å vite hva kundene mine går igjennom for å kunne støtte og veilede best mulig. Jeg kunne aldri skrevet om eller anbefalt produkter jeg ikke har testet selv, og kan stå inne for.

C9 passer for både kvinner og menn, og siden programmet er utformet til å vare i kun 9 dager passer det for de aller fleste friske, voksne mennesker.

Kunne du tenke deg å prøve dette eller har du spørsmål ?
Ta kontakt, så skal jeg hjelpe og svare så godt jeg kan 😊

Kaker og detox

12087918_984108421679517_6507465854209518051_o-2

Altså… Å finne ut at du skal begynne på en 9 dagers detoxkur samme dag som du står og jobber med en bryllupskake er vel kanksje ikke den beste idèen jeg har kommet på… Men jeg kom meg nå gjennom både dag 1 av detoxen og fikk kaken i havn!  Phu! *Klapp på skuldra* 

12141070_984108378346188_9093435250524826741_o

Ellers blir det en rolig ettermiddag i dag, energien er mildt sagt ikke akkurat på topp. Men i morgen, da blir det opptur i form av middag!

Skal fortelle mer om kuren og hvorfor jeg tar den senere, men nå er det på tide å komme seg ut i sola en liten tur og nyte våren. Ønsker deg en nydelig lørdag!

Omgi deg med bra folk!

59363_10153938479065120_6952995779177126936_n

Har du tenkt over at hvem du omgir deg med i hverdagen i stor grad påvirker hvordan DU har det? At noen mennesker gir energi mens andre tar energi?

I det siste har jeg blitt (enda) mer kresen på hvem jeg velger å tilbringe tid sammen  med og jeg har sluttet å treffe folk bare fordi jeg føler jeg “må”. Èn ting er de man nødvendigvis må tilbringe tid med gjennom skole og jobb, der er det litt begrenset hvor mye man får gjordt. Man kan på en måte ikke alltid unngå å treffe på den negative kollegaen eller den sure sjefen. Og det får så være. Men det er alle de andre man treffer i løpet av en dag jeg snakker om, de du faktisk kan velge om du vil tilbringe tid med eller ikke.

For vet du hva, du trenger ikke ta en kaffe med hun fra videregående som alltid bare snakker om hvor urettferdig livet er mot henne. Eller hun du studerte sammen med som ikke kan få skrytt nok av de “perfekte” barna sine,  hvor mye mannen tjener eller hvor utrolig mye bedre livet ble etter at hun fikk kjøpt seg den Pradavesken. Eller hun du jobbet sammen med for “hundre år” siden og som du egentlig aldri har likt. DU velger hvem du vil være sammen med, du er voksen nå! Du får ingen medalje for å “ofre” deg, det eneste du sitter igjen med etter å ha truffet noen av disse menneskene  er en dårlig følelse. Følelsen av å ikke være god nok, flink nok eller pen nok.

Så sett deg ned, og lag en liste over de folka som gir DEG en god følelse i magen. De som gir DEG energi og drar deg OPP istedet for ned. De du kan være deg selv fullt og helt sammen med, og ikke trenger å lure på hva egentlig sier eller tenker om deg. Bruk tid med de som bygger deg opp, det er de du trenger i livet ditt