Årets første snø

Hils på Vilde 🙂

Det er så vakkert at jeg har ikke ord.
Da jeg sto opp i dag var det mørkt og trist. Nå, få timer senere, er bakken fullstendig dekket av et hvitt lag og det føles som om tiden har stoppet litt opp.
Mens jeg lagde kaffe løp 10 rådyr over jordet foran huset. Tenk at naturen kan være så vakker!

Jeg, som har hatet vinter og snø så intenst at jeg ikke engang klarer beskrive det, har nå forelsket meg HELT i denne årstiden.
Jeg sjekker værvarselet flere ganger om dagen, blir glad når jeg ser det er meldt minusgrader og snø, og tenker på alt det fine denne årstiden kan brukes til, både innendørs og utendørs.

Kanskje får jeg endelig testet de nye langrennsskiene som jeg fikk for 2 år siden. Kanskje tør jeg våge meg ut på isen med skøyter på bena igjen også.
Det jeg vet er at det kommer til å bli mange turer både i skogen og langs veien fremover, på jakt etter naturopplevelser som kan fanges opp av kameraet, nytes og deles med dere.

❤️

Tar du ansvar for eget liv?

“For et dumt spørsmål!” tenker du kanskje. “Lett for henne å si!” eller “Hun vet ikke hva hun snakker om, hun har ikke barn/syke foreldre å ta seg av/en jobb som sliter henne ut!”.

La meg fortelle deg en liten historie.
For litt over 1 år siden var jeg stuck i en jobb som ga meg vondt i magen, hodepine og kvalme. Hver eneste dag.
Jeg var ulykkelig, jeg var sint, jeg var redd. Jeg følte meg fanget og ante ikke hvordan jeg skulle komme meg ut av situasjonen.
Eller, jeg visste innerst inne hva jeg måtte gjøre, men jeg turte ikke tenke tanken helt ut. Jeg klamret meg fast, så lenge at angst, panikk og sykdom ble en del av hverdagen, hver dag. Jeg grublet og gråt. Hadde panikkanfall og var sint, så inn i helvete sint!
Jeg visste at jo lenger jeg ble i denne situasjonen, jo sykere ville jeg vil. Jeg visste at det eneste valget jeg egentlig hadde var å si opp. Jeg måtte gjøre det jeg fryktet aller mest, gi slipp på “tryggheten”.
Jeg skriver tryggheten i hermetegn, fordi det var en falsk trygghet. En trygghet som bare gjorde meg vondt.

Jeg kom etterhvert til et punkt der både jeg og de rundt meg skjønte at valget bare måtte tas. Jeg følte jeg sto på kanten av stupet, uten mulighet til å berge meg selv. Så jeg sa opp.

Fra den dagen veltet alle følelsene frem, og de neste månedene ble et kaos uten like. Jeg var konstant redd, konstant i beredskap. Likevel visste jeg at jeg hadde gjort det eneste riktig, å stå opp for meg selv og lytte til hjertet.

Så jo, jeg har vært der du er nå. Jeg har kjent på frykten, avmakten, sinnet. Jeg har mistet fotfestet, hoppet uten å vite om jeg ble tatt imot, uten å vite når og om jeg ville kjenne trygg grunn under føttene igjen.

Det er dette jeg mener med å ta ansvar for eget liv. Det er så lett å bli gående i den samme gamle dritten, fordi det føles som det tryggeste valget. Du vet hva du har, men ikke hva du får, sant?
Jeg mener ikke at alle skal slutte i en jobb de ikke trives i, eller skille seg fra mannen fordi han ikke er like spennende lenger.
Det jeg mener er at hver og en må ta ansvar for seg selv, sitt eget liv og sin egen lykke. Hvis du i dag er et sted som ikke føles bra, så vil det ikke føles noe bedre i morgen hvis du ikke aktivt gjør noe selv.

Du har så mange muligheter- bruk dem! Ta valg du innerst inne vet trengs, prioriter det som gjør deg bra og la resten være.
Du kommer ikke til å være lykkelig hver eneste dag, men du kommer minst ett megaskritt nærmere der du ønsker å være.

God søndag til deg, jeg heier på deg 🙂

❤️

En lørdag i november

Ooo, hvilken lykke det er å kunne leke seg med ord som blir til tekst og bilder som blir til en historie. Å bare la tankene flyte, la fingrene nærmest fly over tastaturet. Ikke tenke, bare nyte leken med ordene.

Denne høsten har det vært altfor lite deling av ord, og det håper jeg å kunne gjøre noe med nå fremover. Jeg har en liten plan om å skape mange historier med ord og bilder fremover, helt uperfekt perfekt.

Idag er det en sånn skikkelig fin novemberlørdag. Kaffe, strikketøy og ny bok. Litt fiksing hjemme, vaske litt. Tenke på hva jeg vil ha på pizzaen i kveld. Kikke i julemagasinene fra både i år og i fjor, og tenke ut hva jeg skal lage i år. Hvordan jeg skal pynte treet. Se på nye matoppskrifter og lure på hvilke jeg skal prøve meg på i år. Føle mer glede enn på lenge over tiden som kommer. Som jeg gleder meg til alt jeg har i vente!

Ønsker dere en riktig god helg, nyt den!

❤️

En sånn dag

Det var ikke meningen å bli borte. Jeg vil jo dele, vil jo inspirere om jeg kan. Vil skape åpenhet og forståelse.
Men så tok tankene over. Prestasjonsangsten. Tvilen. Menneskeligheten?

I dag er en sånn dag som jeg ikke liker. En sånn dag som jeg bare skulle ønske kunne forsvinne. Strykes fra kalenderen.
Men oppi det hele kom plutselig skrivelysten tilbake. Og det er fint.

Det gjør så godt å skrive. Få tankene og drømmene ned på papiret (eller internett om du vil). Så hvorfor gjør jeg det ikke da?
Jeg, som heier på åpenhet og vil at alle skal forstå at følelser ikke er farlige, og at livet ikke bare består av kos og likes.

Jeg tenker at det er ikke så farlig om noen synes jeg er teit eller ikke skriver bra. Det er ikke så farlig hva andre synes om meg og mitt.
Fordi jeg vet at jeg liker å dele ord. Jeg liker å vise at livet ikke er rosenrødt. Jeg liker å… leve.

❤️