Hvordan jeg ble en jogger

Hei tirsdag!

Først av alt må jeg bare få takke for all den gode responsen på de tidligere joggeinnleggene, tuuusen takk! 🙏🏻
Jeg skjønner at det er mange som har drømmer når det kommer til jogging, og til dere vil jeg først og fremst si: Kan jeg, så kan dere!
Jeg startet på null, og jogger nå 30 min sammenhengende 3 ganger i uka. Noen jeg ALDRI hadde sett for meg at skulle være mulig. Det gjelder å vite hvorfor du så gjerne vil klare dette, slik at du kan ha den tanken i hodet når det føles tungt. For du kommer til å ville gi opp, mange, mange ganger.
Vit at det blir bedre. Det går fremover, uansett hvor tungt og umulig det føles der og da.

Så hvordan har jeg så klart det?

Progresjon
Jeg har fulgt planen jeg delte med dere slavisk.
Det vil si at hvis jeg ikke har klart å jogge like lenge eller like mange ganger i uka som planen tilsier, har jeg tatt hele den uka èn gang til. Jeg har altså ikke gått videre til neste uke før jeg har klart alle ukas økter sånn som det står de skal gjennomføres.
Ja, det er litt surt, og det har skjedd i to av ukene, men sånn er det. Livet kommer imellom eller kroppen din er ikke klar, og da er det bare å akseptere det og jobbe på.
Personlig slet jeg mest i overgangen fra uke 2 til 3 og uke 4 til 5. Etter det har det stort sett gått jevnt oppover. Sakte, men sikkert.

Mat
Skal man spise før man jogger, skal man ikke spise eller skal man spise litt?
Jeg har prøvd alt, og kan med hånden på hjertet si at jeg har de beste øktene uten mat i magen. Jeg blir rett og slett så kvalm hvis jeg spiser noe særlig før kondisjonsøkter, at jeg holder meg til et glass vann og eventuelt en liten kopp kaffe.
Jeg er derimot kjapp med å få i meg næring etter økta, helst med en gang jeg kommer inn døra. En banan eller en liten yoghurt er nok, så spiser jeg heller et større måltid etter at jeg har dusjet og fått pusten tilbake.

Klær
Å kle seg for en joggetur kan være vanskeligere enn du tror.
Jeg tar stort sett på meg for mye tøy og ender opp med å måtte stoppe opp og kle av meg noe underveis eller svette meg halvt ihjel fordi jeg ikke vil stoppe. Ubehagelig og distraherende, begge deler.
Nå som varmen har kommet jogger jeg stort sett i singlet/T-skjorte og lang tights. Jeg skulle gjerne hatt på meg shorts, men er ikke helt komfortabel med det (enda).
Du trenger uansett mindre klær enn du tror, så ikke gjør som meg å kle deg i ull bare fordi det blåser litt (been there, done that).
Ellers er det aller, aller viktigste gode sko og en god sportsbh.
Jeg sverger til Nike når det kommer til sko, men her må du bare prøve deg frem.

Tidspunkt
De første ukene jogget jeg ikke til noen faste tider, men tok det heller når det passet best i løpet av dagen. Stort sett formiddag/tidlig ettermiddag siden det er da kroppen min takler hard trening best.
Men så kom endelig sommeren her sør, og da måtte jeg legge en mer fast timeplan for øktene mine.
Nå prøver jeg å komme meg ut så tidlig som mulig på morgenen, helst før kl 08. Det er ikke ideelt for min kropp, men desto viktigere er det å jobbe med seg selv og bare gjennomføre.

Pulsklokke
Nei, du MÅ ikke ha pulsklokke, men jeg synes det gjør at jeg får mye mer ut av treningen.
For meg er klokken både en trygghet og en motivasjon. Trygt fordi jeg kan følge med på pulsen (av og til slår angsten inn når jeg får veldig høy puls og da er det godt å kunne se at den roer seg eller ikke går heeeelt bananas), og motiverende fordi jeg kan se hvor lang tid det er igjen av både hvert enkelt drag og hele økta samlet.
Jeg bruker den også som en indikator på hvordan formen utvikler seg, ved å måle gjennomsnittspulsen over tid og se hvor lang tid jeg har brukt i hver pulssone. Men som sagt, dette er ikke noe du trenger å tenke på helt i starten, da er det viktigste at du faktisk gjennomfører de planlagte øktene.

Annet utstyr
Solbriller, trådløst headsett og mobil med favorittmusikken er alltid med.
Jeg blir løpende å myse hvis  jeg ikke har på briller, og i tillegg beskytter de øynene mot noe av pollenspredningen på denne tiden av året.De kan dessuten være gode å kunne “skjule” seg litt bak i starten når man føler seg litt mer synlig enn ønsket pga rar joggestil eller som en pesende hund midtsommers (snakker av egen erfaring her også).
Musikken jeg hører på er låter som girer meg opp og gir meg energi, og endres  sjelden. Jeg er et skikkelig vanedyr, så når jeg er vant til å høre på Rammstein i bakke nr 3 på ruta er det sånn det skal være (jada, jeg dævver litt av meg selv jeg også, haha).

Dette ble et fryktelig langt innlegg, men jeg håper dere har fått svar på litt av de tingene dere lurte på. Hvis ikke er det bare å legge igjen en kommentar, så lover jeg å svare så godt jeg kan.
Det kommer et innlegg som går litt mer på den mentale delen av treningen etterhvert, men èn ting av gangen😊

Ønsker deg en sprek tirsdag!

❤️

Stum. Sjokkert. Tom.

Sånn føles det når man har jogget 29 min I STREKK for FØRSTE gang i sitt liv!
Jeg hadde egentlig tenkt å skrive et lengre innlegg om opptrapping, når på dagen jeg liker best å jogge, hva jeg spiser (eller ikke spiser) før joggeturen osv., men det er bare å innse at det faktisk ikke er mulig akkurat nå. Jeg er så overrasket og glad at ordene rett og slett sitter fast!

Jeg lover å komme tilbake med det planlagte innlegget veldig snart, men inntil videre vil jeg bare nyte denne følelsen av seier. Dette er HELT villt!

To go that extra mile

Motivasjon, et lite, men stort ord. Så lett å uttale, men likevel så vanskelig å “få tak” på.
For hva gjør du når motivasjonen ikke er tilstede? Når alt du har lyst å gjøre er å legge deg på sofaen med Netflix og smågodt. Hva gjør du da??

Som dere vet er jeg nå godt i gang med Prosjekt Jogging. Stort sett, typ 9 av 10 ganger, ser jeg frem til å komme meg ut, presse meg, kjenne svetten sile og adrenalinet bruse.
Men ikke i dag. I dag var gang 10 av 10.
Nesa var tett, hodet var tungt og beina føltes som sirup. Jeg hadde overhodet ikke lyst på blodsmak i munnen og kvalmefornemmelser i dag.
Men jeg vet at av og til så tuller hodet det til for kroppen. Hodet sier til kroppen at den har det best hjemme på sofaen, mens den egentlige årsaken er at man bare ikke har motivasjon.

Både kroppen og hjernen jobber da på høygir for å produsere symptomer og årsaker til hvorfor du IKKE burde gjøre det du har bestemt deg for. F eks: “Det er ikke lurt å jogge når man er syk” (jeg er ikke syk, jeg har pollenallergi), “det er ikke lurt å jogge med alkohol i blodet” (jeg tok 2 glass vin i går, ikke 2 flasker), “det ser ut som om det kanskje skal begynne å regne” (å jogge i regn er faktisk bare digg) osv osv. Listen kan gjøres uendelig lang.

Så hva gjorde jeg?
Jo, jeg skrudde av volumknappen i hodet, tok på meg joggeskoa og kom meg ut.
Angrer jeg? Nei. Var det dumt å jogge i dag? Nei. Var det bare hodet som spilte meg et puss? Ja.

Alt er ikke gøy hele tiden, og det koster å oppnå noe man før ikke har klart. Det kommer dager der alt føles feil og alt du vil er å synes synd på deg selv. Men vet du hva? Den tankegangen hjelper deg ikke det grann!
Har du et mål  du stå på for å komme deg dit, uansett om det handler om jogging, utdanning eller hva som helst annet i livet. Det vil til tider gjøre vondt og føles umulig. Sånn er det faktisk for ALLE som setter seg høye mål.
Ingenting kommer gratis, og når du faktisk klarer å gjennomføre på tross av skal jeg love deg du føler deg høy på livet 😊 Det ER verdt det.

“Runners high”

Det spirer og gror i vinduskarmen på kjøkkenet, sååå gøy å se!
I går måtte jeg potte om agurkplantene, de var på vei ut av pottene på egenhånd 😂 Blir spennende å se hvordan de taklet den opprivende skilsmissen, jeg prøver å lytte og gi riktig mengder av både kjærlighet og vann.

Men, det jeg lurer på er: hvordan går det med joggingen, dere? Har dere kommet i gang, og er det gøy? 😃
Jeg har fulgt planen slavisk, med unntak av en økt for lite forrige uke. Jeg hadde derfor planer om å ta uke 4 om igjen denne uka. Lørdagens økt var nemlig alt annet enn god…

Allerede på det første draget med jogging kjente jeg at ingenting stemte. Leggene verket som besatt, bena var uvanlig “tunge” og pusten var overhodet ikke med. Jeg hadde mest lyst til å 1) begynne å grine, 2) snu å gå hjem.
Men, som det stabeistet jeg er gjorde jeg ingen av delene.
Jeg kom meg tilslutt gjennom økta, men hadde heller ingen god følelse i etterkant. Alt var bare tungt og vondt, og i tillegg var jeg skikkelig svimmel.

Trenger vel ikke si at jeg var mer enn bare LITT spent på hvordan dagens økt skulle bli??
Som sagt var jo planen å ta hele uke 4 en gang til, men til min store overraskelse føltes både beina og pusten veldig bra i dag, så da klinte jeg til med uke 5 som betyr 8 x 3 min jogging!

Det første draget gikk superfint. Så var det 2 min rolig gange, få ned pulsen og puste godt.
Drag nr 2 startet bra, men de to siste minuttene endte opp med å bli opp en lang bakke. På toppen av den har jeg vanligvis vært nær ved å kaste opp/ ikke få puste tidligere, så å ha denne på slutten av draget var ikke akkurat digg.
Men det gikk mye bedre enn tidligere, og jeg fullførte drag 2 med glans!
På dette tidspunktet var jeg så stolt, overrasket og glad at jeg var nær ved å gråte, denne gangen av glede 😊
Drag 3 gikk også veldig bra. Her var det stort sett flatt, med unntak av en liten bakke på slutten.

Økta gikk mildt sagt over ALL forventning, og jeg føler meg tvers igjennom lykkelig! Den følelsen, av å klare noe man ikke i sin villeste fantasi hadde trodd man skulle klare, er rett og slett den beste følelsen i hele verden. Helt rått!

Så moralen er: IKKE gi deg! Om det betyr at du må starte på nytt, ta ett skritt frem og to tilbake, ikke gi deg!
ALT handler om motivasjon, og hvis målet er viktig nok for deg og du legger opp en god plan er det aller meste innen rekkevidde.
Du må definere HVORFOR målet er så viktig for deg, og når du har det i boks er det bare å legge en slagplan, følge den og gi gass. Kan jeg, kan du!

Vil du være med meg på joggetur?

For et par uker siden tok jeg årets første joggetur. Eller, det er feil å si, jeg prøver igjen: For et par uker siden gjorde jeg årets første forsøk på en joggetur. Det gikk ikke så bra.
Altså, misforstå meg rett, jeg overlevde jo (åpenbart!) turen, men det var jammen bare såvidt!

Så da jeg fant denne “oppskriften” da jeg ryddet i papirene på skrivebordet på mandag visste jeg at noe måtte gjøres!
Planen var å vente til neste mandag, siden denne mandagen nesten var over, det var 2.påskedag, jeg hadde ikke spist nok og… ja, dere skjønner tegninga?

Men så fikk jeg et vennlig, men bestemt spark bak (nei, ikke bokstavlig) av min kjære A, så da truet jeg han til å være med siden jeg ikke hadde fått tenkt meg nok om og planlagt denne turen nok på forhånd. (Hva er det å planlegge, tenker kanskje du? Vel, det får vi ta en annen gang ellers får jeg ikke postet dette innlegget før til uka ;-))

Som dere ser består økt 1, uke 1 av følgende: 6 minutter gange + 1 minutt rolig jogging x 3. Med andre ord: 18 minutter gange, 3 minutter rolig jogging.
Her er det snakk om å starte helt på scratch, heeelt rolig.

Du tenker kanskje at sååå utrent er du ikke eller som jeg at jeg sikkert kan hoppe rett til uke 5? Ikke gjør det. Start med økt 1, uke 1. Følg planen og ikke gjør hverken mer eller mindre enn hva som står.
Du kan selvsagt være i aktivitet mer enn 3 x 21 minutter hvis du vil det, men det er dette som er målet.

Her ser du resten av programmet også, som går over til sammen 16 uker.
Målet er at du skal klare å jogge 10 km når hele programmet er gjennomført.
For meg er det en utopisk drøm, men for en gangs skyld skal jeg gjøre alt jeg kan for å følge planen slavisk. Ikke tenke at jeg må trene 3 økter tung styrke i tillegg, eller at jeg kan hoppe inn i uke 5. Ikke denne gangen.

Så hvorfor legger jeg så ut denne planen her?
JO! Jeg vet at det sitter mange der hjemme i sofaen/ på kontorpulten/ på skolebenken nå som tenker at de burde legge ned masse energi på å skaffe seg “sommerkroppen” asap. Som angrer på all den gode maten, vinen og sjokoladen de koste seg med i påsken. Som føler seg mislykket fordi de ikke har den kroppen/ formen/ livsstilen de tror de  ha for å være en del av det såkalte “vellykkede” samfunnet.

DRIT I DET!! Ja, faktisk! Du har en kropp, og det blir sommer, that`s it!
Å komme i bedre form er motivasjon nok i seg selv, ikke en straff fordi du føler du fortjener det.

Om du trenger litt ekstra motivasjon på veien, og trenger å le litt av noen andre som også har dårlig kondis: les denne boka. Jeg lover at du føler deg i litt bedre form bare av det 😄

Som dere ser har jeg nå fullført økt 2, uke 1. Jeg tenker å komme med jevnlige oppdateringer her inne på hvordan prosjektet går, og synes det hadde vært utrolig gøy om flere bestemte seg for å bli med!
Legg gjerne igjen en kommentar her inne eller på facebooksiden min så kan vi heie på hverandre 😊

Verdens beste følelse

Du vet den følelsen du får når du endelig får til noe du aldri hadde trodd du skulle klare?
Den følelsen sitter jeg med nå, og jeg kan ikke annet enn å smile fra øre til øre 😃
Etter utallige forsøk på å få til en teknisk god knebøy løsnet det ENDELIG i dag!

Knebøy har alltid vært den øvelsen jeg aldri har fått ordentlig til, både fordi jeg er veldig svai i korsryggen og fordi jeg mangler styrke i kjernemuskulaturen. Jeg har øvd og øvd, og nå hadde jeg igrunnen gitt opp. Tenkte at jeg får bruke knebøy som en oppvarmingsøvelse og bare terpe teknikk, uten noe ekstra vekt på stanga.
Men så gikk teknikkøvingen så innmari bra i dag at jeg fant ut at jeg ville prøve meg med bittelitt ekstra vekt. Og det gikk over all forventning! Endelig satt teknikken 100%, også med ekstra vekt! 😃

Så nå skal jeg slenge meg på sofaen med kaffe, banan, siste nummer av Shape Up og VERDENS BESTE FØLELSE, nemlig mestring.

Ønsker deg en super søndag videre, nyt! 😊

❤️