Mental maraton

Etter de siste to dagers mentale maraton er det deilig å endelig føle at jeg kan puste igjen, nyte spirene i plantekassa og ikke minst det deilige maiværet!

Det har vært noen utrolig tøffe dager grunnet en STOR utfordring jeg gikk til i dag. Hodet har overhodet ikke vært på rett sted og kroppen har føltes helt “vissen”. Angstanfallene har kommet og gått og jeg har bare forsøkt å henge med så godt jeg har kunnet. Ingen god opplevelse, følelsen av å miste kontrollen over egen kropp og hode.
Men nå er utfordringen gjennomført, og i dagene fremover må jeg bruke litt tid på å finne utav hva jeg vil. Er ikke meningen å være så hemmelighetsfull, men jeg kan ikke si så mye mer akkurat nå enn at jeg har fått litt ekstra å gruble på. Forteller mer så fort avgjørelsen er tatt ?

Ellers er jeg i gang med enda et nytt strikkeprosjekt, helt hekta vet dere, hehe. Nå mangler bare armer og montering, så kan jeg forhåpentligvis snart ta i bruk en splitter ny og skikkelig digg genser!

Nyt kvelden- det skal jeg!

Hverdagen

I løpet av de siste ukene har jeg blitt mer og mer glad i “det ekte”. Strikking, lage mat fra bunnen av, dyrke egne urter og grønnsaker. Rydde ut, kvitte meg med ting jeg ikke trenger. Declutter, som jeg egentlig ikke har noen god oversettelse på.

I går kveld oppdaget jeg den første lille spiren til ruccolaen jeg plantet på søndag. Så gøy!
Å kunne lage ting selv er en helt magisk følelse. Se frø bli til liv og garn bli til genser.

Jeg har rett og slett funnet mer roen i meg selv. Tatt noen tøffe valg og funnet frem til hva som egentlig betyr noe. Hva jeg vil bruke tid på og hva jeg vil lære mer om.
Jeg har gått inn i de mørkeste rommene av meg selv og turt stå i de vanskeligste følelsene. Turt ta valg og sette grenser. Turt si nei. Og turt å si “**** you!” til perfeksjonismen.

Kjente du deg litt igjen nå? Kom igjen, du tør, du også! Det er verdt det.

Hekta!

Jeg ER SÅ STOLT!!! Og da er det helt på sin plass å skryte litt/ en hel masse av seg selv! ?
I går måtte jeg sitte oppe til langt over midnatt for å få montert ferdig denne vakringen, kunne rett og slett ikke vente med å få den ferdig! Og nå er jeg skikkelig forelsket, i en GENSER ?

Dette er nemlig en helt ny hobby jeg har fått meg, og jeg er allerede hekta. Noe-så-til-de-grader-også. Tenker på strikking 24/7 ca, lærer meg nye teknikker fra strikkevideoer på nettet, følger andre strikkere på instagram… U name it! Det er nesten så man kan bli litt bekymret for meg, men bare nesten, hehe.

Å finne en ny hobby i voksen alder er så gøy! Å kunne sitte i timesvis og bare konsentrere seg om masker og garn er helt vidunderlig. Det er som om tiden blir borte og tankene kretser kun om her og nå, ingenting annet er viktig.
Å klare å finne en sånn ro i noe så enkelt som strikking føles helt magisk. Alle bekymringer blir borte. Kroppen slapper av. Hodet settes på pause. Strikkemagi.