Må alt ha et mål for å ha en verdi?

Tenk at det skal være så vanskelig å prioritere noe som bare er gøy! Som ikke har et bestemt mål eller fører til “noe mer”.
Hvorfor er det sånn?

Jeg vet jo innerst inne hvorfor det er sånn. Det heter prestasjonsangst og har vært en følgesvenn så langt tilbake jeg kan huske.
Etter at jeg sa opp jobben min og startet for meg selv har det blitt enda vanskeligere å bruke tid, penger og energi på noe som bare er “gøy”. Tanken om at jeg heller burde bruke tiden min på å skaffe flere oppdrag er alltid nærværende. Som en kløe inni hjernen som aldri tar pause.

Når du er din egen sjef er det å ha is i magen særdeles viktig. Du må takle korte deadlines, lange ventetider, gjentatte avslag og øredøvende stillhet fra de som aldri svarer.
Jeg lurer ofte på hvorfor jeg valgte denne veien når trygghet er så enormt viktig for meg. Når ventetiden tar fra meg nattsøvnen og trigger angsten så til de grader.
Akkurat det har jeg ikke noe klart svar på, men jeg vet at jeg velger friheten over følelsen av å være “låst” når som helst. Friheten til å, i teorien, selv velge det jeg ønsker å bruke tiden min på.

Drømmen er å leve 100 % av å skrive. (Sånn, da var det sagt! ) Jeg er ikke der per nå, men jeg velger å tro at for hver dag som går er jeg et skritt nærmere.
Jeg må bare lære meg å ha det litt mer gøy først.

Legg inn en kommentar