Jeg sa opp!

Bilde lånt fra weheartit.com
Bilde lånt fra weheartit.com

Noen ganger fortsetter vi å gjøre ting vi vet er feil for oss. Vi fortsetter å være i det dårlige forholdet, vi fortsetter å spise mat som ikke er bra for oss, eller vi fortsetter å la andre mennesker såre oss.
Hvorfor gjør vi det? Hvorfor er det så vanskelig å gjøre det vi innerst inne vet er riktig og bra for oss?

Jeg har skrevet mye om redsel og angst, og det tror jeg er noe mange mennesker sliter med, i større eller mindre grad.
Redsel for å mislykkes, redsel for å ikke være god nok eller redsel for hva konsekvensene vil bli hvis vi følger magefølelsen.

Jeg har lenge følt at jeg har vært på feil sted i min faste jobb.
Men så blir man likevel, fordi det der og da føles som det enkleste valget, å bare fortsette i samme spor som før.
Men vet du hva? For å få til en endring MÅ man tørre å gjøre en endring, stor eller liten. Man må tørre å gå ut i det ukjente og kjenne på frykten og usikkerheten.

Så i går sa jeg opp jobben min, uten å ha noe nytt å gå til.
Og selv om det er skummelt og jeg kjenner på en stor usikkerhet for veien videre, føles det så utrolig riktig. De som kjenner meg godt klapper i hendene og sier «Dette skulle du ha gjordt for lenge siden!», og de har så rett, så rett.

Hvor ferden nå går vet jeg ikke enda, men jeg vet at jeg har gjordt det beste, og mest riktige, valget på lenge.
Jeg har turt å trosse frykten for det ukjente, turt å stå opp for meg selv og turt å følge magefølelsen. DET fortjener en aldri så liten applaus! 🙂

Typisk hverdagsfrokost

Når jeg er sulten så må jeg ha mat kjapt, og da passer det perfekt med havregrynsgrøt! Kjapt, sunt og billig- rene kinderegget der altså 😉

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

All grøt fortjener et skikkelig smørøye, og her er det KUN ekte vare som duger, ikke noe lett-vissvass-greier!

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Ser kanskje ikke sånn megafristende ut, men det kan jeg love deg at det er!
Jeg koker alltid grøten med lettmelk, litt salt og masse kanel, mmm. Topper med smør og Sukrin Gold når den er ferdig.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Med havregrøt i magen og bær til dessert er jeg klar for en ny dag!
Kaffe og vann hører selvsagt også med, men det må alltid inntas før frokost. (Jeg vet, issues ;-)).

Ønsker deg en finfin torsdag, her går dagen med til artikkeljobbing, husarbeid og pizzaservering 🙂

Torp- Kastrup

God søndag, alle sammen! Håper dere har det bra?

Jeg lovte jo å fortelle dere i går hva i alle dager det var jeg skulle begi meg ut på, så det er bare å beklage. Men jeg var helt utslitt (lå heldigvis ikke i en krok og spydde), så det ble istedet 2 glass vin og rett i seng. Phu!
Men FY SØREN så gøy jeg hadde det! 😀

Skulle jo liksom få tatt masse bilder til dere… det utgikk, så dette blir det eneste bildet dere får se fra denne morroa:

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Jadda, Paulsen befant seg faktisk bak spakene i en helt ordentlig Boeing 737! Cockpiten er helt reell, men står på bakken og en bygget om til en simulator. Hvor kult er ikke det???

Siden det pr nå er helt uaktuelt for meg å reise noe sted med fly, hadde min kjære bestilt time til oss i denne simulatoren, med håp om at det muligens kunne hjelpe litt på flyskrekken min. Og ja, jeg tror faktisk det hjalp!

Flyskrekk og klaustrofobi er ingen heldig kombinasjon, og dere kan tro jeg svettet og hadde puls i 200 da jeg skulle «krype» på plass i cockpiten! Så sykt liten plass! Der og da var jeg ganske overbevist om at dette var en SKIKKELIG dårlig idè, og lurte igrunnen mest på hvor mange sekunder det tok før jeg kom til å rømme ut derifra.
Bedre ble det ikke da alle oppstart- og sikkerhetsprosedyrer var gjennomført, og «flyet» begynte å røre på seg…
Jeg var 100% sikker på at «flyet» beveget på seg på ordentlig, og kjente panikken bre seg i brystet.

Så var det klart for take off, og både jeg og min kjære fikk oppgaver vi skulle gjennomføre. Instruktøren satt hele tiden bak oss, men det var vi som skulle fly, lette og lande.
Vi kom oss greit opp i lufta, jeg roet meg litt, og syntes til og med det var ganske gøy! Inntil A begynte å svinge noe veeeldig over til den ene siden. Da kom kvalmen og redselen tilbake gitt! 
Foran vinduene på cockpiten er det et stort lerret som viser hvordan flyet beveger seg i lufta, og både utsikt og temperatur- og vindforhold er 100% reelle! Så når A svinger både ser og føler vi at hele flyet svinger! (Husk at passasjerene føler det veldig ubehagelig når du ligger mer enn 30 grader til den ene siden, kjære ;-)).

Resten av flyturen gikk veldig greit, og jeg klarte til og med å kose meg! Hvem skulle trodd DET? 🙂
Tiden i lufta er også reell, så turen vår tok akkurat like lang tid som en vanlig flytur til København tar.
Når vi var kommet opp på 30.000 fot tok det ikke lang tid før vi begynte å forberede nedstigningen og det var igjen mange ulike oppgaver. Superfascinerende!
Desverre ble ikke landingen like heldig, *kremt*. Mye enklere å lette, gitt 😂

På tross av nerver både i forkant og underveis, og en helt utslitt kropp etterpå, var dette noe av det råeste jeg har vært med på noen gang!
Jeg lærte masse om hva som skjer underveis på en flygning, hvor mange sikkerhetsanstaltninger det er på et fly, at flyet faktisk kan fly selv og både lette og lande uten hjelp, at turbulens kun er luft som møtes og masse annet.
Utrolig lærerikt, og gøy 🙂
Noe sier meg at dette nok ikke blir siste gang vi gjør dette sammen, perfekt kjæresteaktivitet når man har gått lei kino, bowling og yatzy.
Hvis noen av dere har lyst til å prøve dere bak spakene finner dere Fb- siden til SimuFlying her.

Nå skal jeg sette meg ned med en kopp kaffe og lese en god bok, før det blir grillmiddag hos svigers litt senere i dag, nam!
Ønsker dere en riktig god søndag, legg beina på bordet og kos dere 🙂

Bananpannekaker og angst

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Kanskje ikke den mest opplagte overskriften? 😉

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Dagens digge lunsj ble disse sunne og (veldig) gode bananpannekakene, yammi! Oppskriften har jeg stjålet herifra.

Du trenger følgende:
2 bananer  3 dl havregryn  1,5 dl melk  2 ts bakepulver 1 ts vaniljesukker  bittelitt salt  3 egg

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Mos alt sammen med en stavmikser og stek pannekakene på middels varme. Topp med cottage cheese og bær som meg, eller gå for lønnesirup og godt smør om du er i det hjørnet 🙂

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Mens jeg koste meg med disse kom jeg til å tenke på hvor mye jeg egentlig er redd for! Sånn skikkelig, ikke bare «nææææææ, det der ser litt skummelt ut».
Det har igrunnen bare blitt værre og værre, og nå er det på høy tid å ta tak i problemene! For det er et problem, fordi det hindrer meg i å gjøre en haug med ting jeg egentlig har lyst til. Sånn vil jeg ikke ha det lenger!

Så i morgen skal jeg teste noe som ser veldig gøy ut, men som jeg vet vil få meg til å både bli svett, få hjertebank og muligens fremkalle en god porsjon kvalme. Lovely! Kan ikke annet enn å «glede» seg, si!

Ønsker dere en skikkelig god helg!
Skrives mer i morgen, hvis jeg ikke er helt utslitt og ligger i en krok og spyr 🙈

Mandag

superthumb-3
God morgen, og god ny uke!
Som dere vet digger jeg mandager, så også denne 😃 Det er noe med at hver mandag er en ny start, mentalt sett iallefall 😉
Min erfaring tilsier at hvis jeg starter mandagen bra og får unna alt jeg hadde planlagt, er det stor sjanse for at resten av uka fortsetter på samme måte (iallefall frem til ca onsdag, haha!).
Så ta den telefonsamtalen du har gruet deg til, send den mailen du skulle ha gjordt for evigheter siden og gi gass!

superthumb-4
Nå skal jeg sette meg ned og jobbe noen timer med et spennende kurs jeg holder på med, før det blir jobb og foring av sultne kids i hele ettermiddag. Wish me luck!

Alder- bare et tall?

Bilde lånt fra weheartit.com
Bilde lånt fra weheartit.com

I det siste har jeg tenkt mye på dette med alder: finnes det en «riktig» og en «feil» alder»? Er alder bare et tall? Og hvem er det som setter grensene for hva som er rett og galt for deg, utifra din alder?

I neste måned blir jeg 38 år. Det føles rett og slett bare… rart!
Jeg hadde aldri trodd jeg skulle bli 30, men nå nærmer jeg meg altså 40 (!!!).
Det føles på mange måter rart å ha kommet så «langt» i livet, når jeg fortsatt føler meg som 25. Men jeg har lært og opplevd så mye siden dengang, og vet at jeg ikke er den samme personen nå som jeg var da, selv om jeg fortsatt føler meg like «ung til sinns» (jeg vet, dette hører du sikkert fra bestemoren din på 74 også ;-)).

Bilde lånt fra weheartit.com
Bilde lånt fra weheartit.com

Tenk litt på sitatet over her: «Hvor gammel hadde du vært, hvis du ikke hadde visst alderen din?». Hadde du oppført deg annerledes da? Hadde du tatt andre valg enn det du gjør i dag, fordi du føler det følger en forventning med alderen din?
Spennende tanker, for tar vi ikke ofte beslutninger og valg utfra hva som er forventet av en person på vår alder?
Og da lurer jeg på: Hvem er det som «bestemmer» hva som er rett og galt for den og den alderen? Hvem er det som har rett til å bestemme at «du er for gammel til å gå i miniskjørt» f eks? Eller: «Nå bør du se å få deg en ordentlig jobb!» (Underforstått: du er ingen ungdom som kan gjør som du vil lenger).

Jeg tror at jo eldre man blir, jo mindre viktig blir alder. For det er jo bare et tall, er det ikke?
Jeg har nære venninner fra 24 til 52 år, og helt ærlig, jeg merker svært liten forskjell i deres oppførsel og væremåte. Hun på 24 kan oppføre seg vel så «voksent» som hun på 52, og hun på 52 kan være like usikker som hun på 24.

Kanksje er det bare jeg som setter disse idiotiske begrensningene for meg selv, som «bestemmer» hva jeg kan og ikke kan? Kanskje er jeg den eneste som synes det er flaut at jeg er hekta på «Skam» eller som stadig tenker «det er jeg for gammel til»?

Hva tenker dere om alder, er det bare et tall eller setter det visse begrensninger for hva som er «innafor» og ikke? 🙂

Pai

God mat er viktig, og aller helst skal den være hjemmelaget 🙂
Dagens middag ble skinke- og baconpai med salat og oliven, nam! 😋

Mange tenker kanskje at pai er vanskelig og tidkrevende? Vel, da har jeg et lite tips i ermet til deg : Maizena paideig. Du trenger kun å tilsette vann i blandingen, og paien trenger heller ikke forstekes. Genialt, ikke sant? 😉

Fyllet besto i dag av sprøstekt bacon, skinkebiter, løk, champignon og broccoli, men her kan du selvsagt variere etter hva du liker og har tilgjengelig.  Både fisk (f eks laks) og kylling er godt i pai, og har du grønnsaker liggende som begynner å synge på siste verset er det bare å slenge de også oppi.


Start med å blande paideigmiksen med vann, trykk den ut i en form, ha oppi fyllet, tilsett en eggeblanding bestående av 3 egg og 2 dl melk/ matfløte/ cottage cheese og topp det hele med revet ost.
Inn i stekovnen på 200 grader i ca 35 min og voilà, middagen er servert.
Håper det smaker 🙂

Planleggingsdag

I dag hadde jeg egentlig tenkt å vise dere litt bilder fra gårsdagens jentekveld, men det utgår med HØYE kneløft! De få bildene jeg fikk tatt ble så latterlig dårlige at de passer best til å le av/ mimre over ved en senere anledning 😉

Det jeg derimot KAN vise dere bilder av, er min nye ukesplanlegger. Er den ikke fiiin? 😀
For en som elsker å planlegge er dette «pure perfection», hehe…

Nå skal jeg sette meg ned med dagens tredje kaffekopp (ble litt sent i går da, vettu;-)) og planlegge resten av uken. Kos!

Har dere noen hyggelige planer i dag?

Tilbake til hverdagen

Årets minisommerferie er over. Vanligvis setter jeg stor pris på hverdagene, vanene, rutinene. Men ikke nå, ikke i dag.
Det har vært en uke med store kontraster og jeg føler meg på ingen måte klar for å møte hverdagen igjen. Det er for mange ubesvarte spørsmål, for mange tanker.

Det har vært en uke med latter og tårer, oppturer og nedturer, angst, kyss og god mat. Fine øyeblikk. Varme klemmer. Drømmer.
Jeg er ikke klar enda, trenger mer tid til å fordøye. Til å roe ned.
I morgen kanskje.

I balanse

large
Bilde lånt fra weheartit.com

Du vet den gode følelsen du får når du føler at ting «flyter»? Når du klarer å gjøre de rette prioriteringene, og samtidig føle at du beveger deg sakte, men sikkert fremover, mot noe enda bedre? Der er jeg nå, og det føles så utrolig bra!

Å klare å balansere mengden jobb, sosialt liv, fritid, familieliv og kreativitet er en liten utfordring når man, som jeg, elsker å ha mange «baller i luften» samtidig. Det krever både planlegging og spontanitet, og ikke minst en dose ureddhet (er det et ord? *ler*). Det å tørre å kaste seg uti nye situasjoner, utfordringer og være «på» hele tiden er kanskje det vanskeligste.
Men det kommer seg! Den litt engstelige, trygghetssøkende jenta er i ferd med å bli skikkelig tøff, og DET føles rimelig kult! 😎

Litt stille her inne om dagen. Litt fordi det skjer mye annet spennende og litt fordi jeg er litt i tenkeboksen angående veien videre for bloggen. (Veldig mye «litt» der altså. Kjempebra, Janniche 😂) 😊

Ønsker dere en god onsdag i regnet, her står besøk hos Knekker`n (kiropraktoren) for tur, forhåpentligvis siste for en stund.

❤️