«Runners high»

Det spirer og gror i vinduskarmen på kjøkkenet, sååå gøy å se!
I går måtte jeg potte om agurkplantene, de var på vei ut av pottene på egenhånd 😂 Blir spennende å se hvordan de taklet den opprivende skilsmissen, jeg prøver å lytte og gi riktig mengder av både kjærlighet og vann.

Men, det jeg lurer på er: hvordan går det med joggingen, dere? Har dere kommet i gang, og er det gøy? 😃
Jeg har fulgt planen slavisk, med unntak av en økt for lite forrige uke. Jeg hadde derfor planer om å ta uke 4 om igjen denne uka. Lørdagens økt var nemlig alt annet enn god…

Allerede på det første draget med jogging kjente jeg at ingenting stemte. Leggene verket som besatt, bena var uvanlig «tunge» og pusten var overhodet ikke med. Jeg hadde mest lyst til å 1) begynne å grine, 2) snu å gå hjem.
Men, som det stabeistet jeg er gjorde jeg ingen av delene.
Jeg kom meg tilslutt gjennom økta, men hadde heller ingen god følelse i etterkant. Alt var bare tungt og vondt, og i tillegg var jeg skikkelig svimmel.

Trenger vel ikke si at jeg var mer enn bare LITT spent på hvordan dagens økt skulle bli??
Som sagt var jo planen å ta hele uke 4 en gang til, men til min store overraskelse føltes både beina og pusten veldig bra i dag, så da klinte jeg til med uke 5 som betyr 8 x 3 min jogging!

Det første draget gikk superfint. Så var det 2 min rolig gange, få ned pulsen og puste godt.
Drag nr 2 startet bra, men de to siste minuttene endte opp med å bli opp en lang bakke. På toppen av den har jeg vanligvis vært nær ved å kaste opp/ ikke få puste tidligere, så å ha denne på slutten av draget var ikke akkurat digg.
Men det gikk mye bedre enn tidligere, og jeg fullførte drag 2 med glans!
På dette tidspunktet var jeg så stolt, overrasket og glad at jeg var nær ved å gråte, denne gangen av glede 😊
Drag 3 gikk også veldig bra. Her var det stort sett flatt, med unntak av en liten bakke på slutten.

Økta gikk mildt sagt over ALL forventning, og jeg føler meg tvers igjennom lykkelig! Den følelsen, av å klare noe man ikke i sin villeste fantasi hadde trodd man skulle klare, er rett og slett den beste følelsen i hele verden. Helt rått!

Så moralen er: IKKE gi deg! Om det betyr at du må starte på nytt, ta ett skritt frem og to tilbake, ikke gi deg!
ALT handler om motivasjon, og hvis målet er viktig nok for deg og du legger opp en god plan er det aller meste innen rekkevidde.
Du må definere HVORFOR målet er så viktig for deg, og når du har det i boks er det bare å legge en slagplan, følge den og gi gass. Kan jeg, kan du!

Mental maraton

Etter de siste to dagers mentale maraton er det deilig å endelig føle at jeg kan puste igjen, nyte spirene i plantekassa og ikke minst det deilige maiværet!

Det har vært noen utrolig tøffe dager grunnet en STOR utfordring jeg gikk til i dag. Hodet har overhodet ikke vært på rett sted og kroppen har føltes helt «vissen». Angstanfallene har kommet og gått og jeg har bare forsøkt å henge med så godt jeg har kunnet. Ingen god opplevelse, følelsen av å miste kontrollen over egen kropp og hode.
Men nå er utfordringen gjennomført, og i dagene fremover må jeg bruke litt tid på å finne utav hva jeg vil. Er ikke meningen å være så hemmelighetsfull, men jeg kan ikke si så mye mer akkurat nå enn at jeg har fått litt ekstra å gruble på. Forteller mer så fort avgjørelsen er tatt 😊

Ellers er jeg i gang med enda et nytt strikkeprosjekt, helt hekta vet dere, hehe. Nå mangler bare armer og montering, så kan jeg forhåpentligvis snart ta i bruk en splitter ny og skikkelig digg genser!

Nyt kvelden- det skal jeg!

Hverdagen

I løpet av de siste ukene har jeg blitt mer og mer glad i «det ekte». Strikking, lage mat fra bunnen av, dyrke egne urter og grønnsaker. Rydde ut, kvitte meg med ting jeg ikke trenger. Declutter, som jeg egentlig ikke har noen god oversettelse på.

I går kveld oppdaget jeg den første lille spiren til ruccolaen jeg plantet på søndag. Så gøy!
Å kunne lage ting selv er en helt magisk følelse. Se frø bli til liv og garn bli til genser.

Jeg har rett og slett funnet mer roen i meg selv. Tatt noen tøffe valg og funnet frem til hva som egentlig betyr noe. Hva jeg vil bruke tid på og hva jeg vil lære mer om.
Jeg har gått inn i de mørkeste rommene av meg selv og turt stå i de vanskeligste følelsene. Turt ta valg og sette grenser. Turt si nei. Og turt å si «**** you!» til perfeksjonismen.

Kjente du deg litt igjen nå? Kom igjen, du tør, du også! Det er verdt det.

Hei mandag!

God morgen, kjære lesere. Har dere det bra i dag?
Jeg har det fint, på en måte. I dag er nemlig min følgesvenn angsten på besøk igjen.
Nå er det en liten stund siden sist, og enkelte dager tenker jeg faktisk ikke på den i det hele tatt. Det er deilig.
Men i dag er den tilbake, og vil bare ikke slippe taket. Så da får den bare være der, da! Jeg blir ikke lenger sint eller føler meg syk, men jeg konstanterer at den er der og legger opp dagen deretter. Ingen store utfordringer i dag, ingen vanskelige samtaler eller store forandringer. Ikke tenke på fremtiden, bare prøve å være mest mulig tilstede her og nå. Akseptere uroen i kroppen, murringen i hodet. Vite at det går over, men ja, det er ubehagelig når det står på og helt umulig å forsøke å forklare for noen som aldri har opplevd angst selv.

I går plantet jeg en hel del grønnsaker og urter i små potter i kjøkkenvinduet. Basilikum, tomat, agurk, koriander. Ruccola og persille.
A klargjorde for kjøkkenhage ute og jeg vasket og skrubbet terrassen. Klar for mer utetid nå. Sol, varme. Se plantene mine spire og strekke seg mot sola. Det blir fint.

Hekta!

Jeg ER SÅ STOLT!!! Og da er det helt på sin plass å skryte litt/ en hel masse av seg selv! 😄
I går måtte jeg sitte oppe til langt over midnatt for å få montert ferdig denne vakringen, kunne rett og slett ikke vente med å få den ferdig! Og nå er jeg skikkelig forelsket, i en GENSER 😂

Dette er nemlig en helt ny hobby jeg har fått meg, og jeg er allerede hekta. Noe-så-til-de-grader-også. Tenker på strikking 24/7 ca, lærer meg nye teknikker fra strikkevideoer på nettet, følger andre strikkere på instagram… U name it! Det er nesten så man kan bli litt bekymret for meg, men bare nesten, hehe.

Å finne en ny hobby i voksen alder er så gøy! Å kunne sitte i timesvis og bare konsentrere seg om masker og garn er helt vidunderlig. Det er som om tiden blir borte og tankene kretser kun om her og nå, ingenting annet er viktig.
Å klare å finne en sånn ro i noe så enkelt som strikking føles helt magisk. Alle bekymringer blir borte. Kroppen slapper av. Hodet settes på pause. Strikkemagi.

Vil du være med meg på joggetur?

For et par uker siden tok jeg årets første joggetur. Eller, det er feil å si, jeg prøver igjen: For et par uker siden gjorde jeg årets første forsøk på en joggetur. Det gikk ikke så bra.
Altså, misforstå meg rett, jeg overlevde jo (åpenbart!) turen, men det var jammen bare såvidt!

Så da jeg fant denne «oppskriften» da jeg ryddet i papirene på skrivebordet på mandag visste jeg at noe måtte gjøres!
Planen var å vente til neste mandag, siden denne mandagen nesten var over, det var 2.påskedag, jeg hadde ikke spist nok og… ja, dere skjønner tegninga?

Men så fikk jeg et vennlig, men bestemt spark bak (nei, ikke bokstavlig) av min kjære A, så da truet jeg han til å være med siden jeg ikke hadde fått tenkt meg nok om og planlagt denne turen nok på forhånd. (Hva er det å planlegge, tenker kanskje du? Vel, det får vi ta en annen gang ellers får jeg ikke postet dette innlegget før til uka ;-))

Som dere ser består økt 1, uke 1 av følgende: 6 minutter gange + 1 minutt rolig jogging x 3. Med andre ord: 18 minutter gange, 3 minutter rolig jogging.
Her er det snakk om å starte helt på scratch, heeelt rolig.

Du tenker kanskje at sååå utrent er du ikke eller som jeg at jeg sikkert kan hoppe rett til uke 5? Ikke gjør det. Start med økt 1, uke 1. Følg planen og ikke gjør hverken mer eller mindre enn hva som står.
Du kan selvsagt være i aktivitet mer enn 3 x 21 minutter hvis du vil det, men det er dette som er målet.

Her ser du resten av programmet også, som går over til sammen 16 uker.
Målet er at du skal klare å jogge 10 km når hele programmet er gjennomført.
For meg er det en utopisk drøm, men for en gangs skyld skal jeg gjøre alt jeg kan for å følge planen slavisk. Ikke tenke at jeg må trene 3 økter tung styrke i tillegg, eller at jeg kan hoppe inn i uke 5. Ikke denne gangen.

Så hvorfor legger jeg så ut denne planen her?
JO! Jeg vet at det sitter mange der hjemme i sofaen/ på kontorpulten/ på skolebenken nå som tenker at de burde legge ned masse energi på å skaffe seg «sommerkroppen» asap. Som angrer på all den gode maten, vinen og sjokoladen de koste seg med i påsken. Som føler seg mislykket fordi de ikke har den kroppen/ formen/ livsstilen de tror de  ha for å være en del av det såkalte «vellykkede» samfunnet.

DRIT I DET!! Ja, faktisk! Du har en kropp, og det blir sommer, that`s it!
Å komme i bedre form er motivasjon nok i seg selv, ikke en straff fordi du føler du fortjener det.

Om du trenger litt ekstra motivasjon på veien, og trenger å le litt av noen andre som også har dårlig kondis: les denne boka. Jeg lover at du føler deg i litt bedre form bare av det 😄

Som dere ser har jeg nå fullført økt 2, uke 1. Jeg tenker å komme med jevnlige oppdateringer her inne på hvordan prosjektet går, og synes det hadde vært utrolig gøy om flere bestemte seg for å bli med!
Legg gjerne igjen en kommentar her inne eller på facebooksiden min så kan vi heie på hverandre 😊

Livstegn

I går hadde denne vakringen bursdag, 2 år ble han ❤️
Dagen ble selvsagt feiret med det han liker aller best i denne verden: jordbær. I tillegg ble det både blåbær, basilikum og masse kos… men akkurat det er jo ikke så spesielt. Floppy er nemlig en ganske bortskjemt liten kar, som vet å utnytte sjarmen sin til fulle, hehe.

Ville bare stikke en kjapp tur innom å si «Hei!» og «jeg har ikke glemt dere». Skal ikke love mer enn jeg kan holde, men i går fant jeg ENDELIG laderen til kameraet, så nå blir det mange turer og mye lek med kamera fremover. Kanskje betyr det også litt mer blogging, vi får se 😊

Håper dere har fine dager og nyter de små øyeblikkene- det er viktig!

Ut på tur

Noen synes det er gøy å bruke lørdagen på shopping, andre liker seg best hjemme i sofaen. Jeg koser meg aller, aller mest hvis jeg kan få gå på tur med niste og kamera i sekken.

I dag sto vi opp tidlig, smurte noen rundstykker og kom oss ut på tur en liten kilometer hjemmefra. Verre er det ikke!
Du trenger ikke dra langt avgårde eller bruke masse tid på planlegging.
Gjør det enkelt! Ta på deg noen behagelige klær, kok en termos med kaffe om du liker dèt og husk for all del gode sko.
Det viktigste er å komme seg ut i naturen, kjenne solstrålene (eller vinden) i ansiktet og bruke kroppen.

Siden jeg fortsatt ikke har funnet kameraladeren får dere klare dere med noen enkle  mobilbilder i dag også (letingen fortsetter i morgen, for å si det sånn!).
Selv om bildene ikke er perfekte, håper jeg de klarer å formidle stemningen og gleden ved å oppholde seg ute 😊

Nå er det straks på tide og mekke i stand en enkel middag, før sminke og kjole kommer på og kursen settes i retning venninnekveld.

Ha en finfin helg, vi blogges!

Vååår!

ENDELIG ser det ut til at våren har kommet for å bli her på Østlandet, og jeg kunne ikke vært mer fornøyd.
Selv om vi har sol hele året er det noe helt magisk med vårsola. Dagene blir lengre, og energien øker.
I dag våknet jeg til solstråler inn soveromsvinduet, og da MÅ det bare bli en bra dag, da !

I kveld skal jeg på fotoseminar og jeg gleder meg til masse ny kunnskap.
Det eneste som er litt kjipt nå er at jeg har rotet bort laderen og overføringskabelen til kameraet mitt… Har lett i ALLE skuffer og skap minst èn gang, men det var tydeligvis ikke nok, så hvis dere lurer på hva jeg skal de neste timene vet dere allerede svaret. Blæh!

Nyt torsdagen- en hel uke til neste gang 😊

❤️

Å skynde seg sakte

Bildet er fra gårsdagens bursdagsfeiring for verdens fineste Happy som fylte 4 år ❤️

Det er stille på bloggen om dagen, litt sånn utilsiktet. Det er så mye jeg har lyst til å skrive om og dele med dere.

For de som måtte lure på hvordan det går med meg, sånn egentlig:
Det går bra, veldig bra. Bedre enn det har gjort på mange år. Likevel er det mye følelseskaos og tankekjør, og jeg sliter derfor med å samle tankene nok til å skrive et forståelig innlegg. Jeg snakker i halve setninger, og da er det ikke alltid like lett for mottaker å forstå.

De siste ukene har vi (jeg og min samtalepartner) jobbet mye med eksponering. Eksponering for følelser og situasjoner. Jeg har gått inn i, og stått i, følelser jeg ikke har turt ta tak i tidligere, og jeg har med vilje satt meg i situasjoner der jeg vet angsten vil ta skikkelig tak i meg.
Dette er IKKE noe jeg hadde klart på egenhånd, men ved hjelp av ulike teknikker og mye støtte utenfra har jeg tatt tak i frykten med begge hender og skvist livet ut av den.

Resultatet har vært overveldende.  mange oppturer, men også noen nedturer. Når man har klart å overvinne ekstrem frykt føles det som om man kan klare alt. ALT! Man føler seg helt uovervinnelig og vil bare videre, videre. Tenker «Bring it on- jeg kan klare alt».

Så kommer nedturen. Man tar på seg litt for mange utfordringer på alt for kort tid. Hodet får ikke tid nok til å bearbeide alle inntrykkene. Man innser at man raser fremover i et altfor høyt tempo, og det er på tide å sette på bremsene. Ha litt  mer tålmodighet, la kroppen og hodet venne seg til èn utfordring av gangen. Ikke hele tiden jage videre, videre, men heller lære seg å la ting utvikle seg naturlig, og samtidig glede seg over reisen.

Lær deg å ta livet litt mer med ro, lev litt saktere. Slå på bremsene, ikke stress videre, videre. Nyt sola i ansiktet og smaken av nytrukket te. Kos deg!