Sommer

Sommer. Smak på ordet, hvilke assosiasjoner gir det deg?
For meg er sommer vel så mye en følelse, som det er aktiviteter, sol fra skyfri himmel eller is.

Sommer en følelsen av frihet, kjølig vann mot varm kropp, iskald cola med isbiter og lukten av grill.

Men sommer er også  forventninger. Forventninger om sol, varme, opplevelser, kjærlighet og vennskap. Fine ting hver for seg, men når det er sommer blir forventingene så enormt mye større enn ellers i året, og alt det fine skal puttes inn på veldig kort tid.
Solen skal varme fra skyfri himmel, kjærligheten skal være magisk og ølen enda kaldere enn ellers.
Vi har ofte så skyhøye forventninger til sommer og ferie at vi nærmest er dømt til å mislykkes allerede før ferien har startet.

For hva hvis solen viser seg kun i korte glimt, mens regnet øser ned i 7 av 14 feriedager? Hva om kjæresten ikke er like romantisk som du hadde sett for deg at han skulle være i ferien, og ikke overrasker deg med jordbær og champagne en onsdag (slik som du snakket om i februar og håpet han tok hintet om)?
Hva da? Har sommeren da vært dårlig, eller enda verre: mislykket?

For en som trives aller best hjemme er alle de vanlige “feriespørsmålene” til tider slitsomme. Nei, jeg skal ikke på ferie til Hellas eller Thailand i sommer heller. Jeg skal heller ikke tilbringe 3 uker på hytta. Og jeg skal iallfall ikke på noen storbyferie eller seile i Middelhavet.
Jeg skal være her jeg trives aller best, nemlig hjemme. Sammen med de som betyr aller mest for meg. Gjengen min.
Det spiller ingen rolle om det kommer til å regne en hel del, om jeg ikke får lest alle de bøkene jeg drømmer om eller at jeg ikke skal på festival i år.

Jeg skal være her, akkurat her.
Jeg skal drikke vin, spise pizza med spekeskinke og blåmuggost. Jeg skal klø Lucky bak øret, og høre Happy lage koselyder når jeg stryker han over pannen.
Jeg skal glede meg sammen med Floppy ute i gresset. Jeg skal jakte på det største og rødeste markjordbæret i skråningen bak huset.
Jeg skal slå A i yatzy enda èn gang. Jeg skal gå på tur med kamera rundt halsen. Jeg skal skrive brev til mennesker jeg er glad i. Jeg skal le, både alene og sammen med andre. Jeg skal spise soft-is til jeg blir kvalm. Jeg skal bade i altfor kaldt vann. Jeg skal lese den boken jeg egentlig ikke vet om jeg orker begynne på. Jeg skal strikke ferdig gaven til en av mine nærmeste. Jeg skal løpe og kjenne hvor utrolig godt det er å bruke kroppen og bli så sliten at jeg vet ikke om jeg orker puste.
Dette er min sommer.

❤️

Hvordan jeg ble en jogger

Hei tirsdag!

Først av alt må jeg bare få takke for all den gode responsen på de tidligere joggeinnleggene, tuuusen takk! ??
Jeg skjønner at det er mange som har drømmer når det kommer til jogging, og til dere vil jeg først og fremst si: Kan jeg, så kan dere!
Jeg startet på null, og jogger nå 30 min sammenhengende 3 ganger i uka. Noen jeg ALDRI hadde sett for meg at skulle være mulig. Det gjelder å vite hvorfor du så gjerne vil klare dette, slik at du kan ha den tanken i hodet når det føles tungt. For du kommer til å ville gi opp, mange, mange ganger.
Vit at det blir bedre. Det går fremover, uansett hvor tungt og umulig det føles der og da.

Så hvordan har jeg så klart det?

Progresjon
Jeg har fulgt planen jeg delte med dere slavisk.
Det vil si at hvis jeg ikke har klart å jogge like lenge eller like mange ganger i uka som planen tilsier, har jeg tatt hele den uka èn gang til. Jeg har altså ikke gått videre til neste uke før jeg har klart alle ukas økter sånn som det står de skal gjennomføres.
Ja, det er litt surt, og det har skjedd i to av ukene, men sånn er det. Livet kommer imellom eller kroppen din er ikke klar, og da er det bare å akseptere det og jobbe på.
Personlig slet jeg mest i overgangen fra uke 2 til 3 og uke 4 til 5. Etter det har det stort sett gått jevnt oppover. Sakte, men sikkert.

Mat
Skal man spise før man jogger, skal man ikke spise eller skal man spise litt?
Jeg har prøvd alt, og kan med hånden på hjertet si at jeg har de beste øktene uten mat i magen. Jeg blir rett og slett så kvalm hvis jeg spiser noe særlig før kondisjonsøkter, at jeg holder meg til et glass vann og eventuelt en liten kopp kaffe.
Jeg er derimot kjapp med å få i meg næring etter økta, helst med en gang jeg kommer inn døra. En banan eller en liten yoghurt er nok, så spiser jeg heller et større måltid etter at jeg har dusjet og fått pusten tilbake.

Klær
Å kle seg for en joggetur kan være vanskeligere enn du tror.
Jeg tar stort sett på meg for mye tøy og ender opp med å måtte stoppe opp og kle av meg noe underveis eller svette meg halvt ihjel fordi jeg ikke vil stoppe. Ubehagelig og distraherende, begge deler.
Nå som varmen har kommet jogger jeg stort sett i singlet/T-skjorte og lang tights. Jeg skulle gjerne hatt på meg shorts, men er ikke helt komfortabel med det (enda).
Du trenger uansett mindre klær enn du tror, så ikke gjør som meg å kle deg i ull bare fordi det blåser litt (been there, done that).
Ellers er det aller, aller viktigste gode sko og en god sportsbh.
Jeg sverger til Nike når det kommer til sko, men her må du bare prøve deg frem.

Tidspunkt
De første ukene jogget jeg ikke til noen faste tider, men tok det heller når det passet best i løpet av dagen. Stort sett formiddag/tidlig ettermiddag siden det er da kroppen min takler hard trening best.
Men så kom endelig sommeren her sør, og da måtte jeg legge en mer fast timeplan for øktene mine.
Nå prøver jeg å komme meg ut så tidlig som mulig på morgenen, helst før kl 08. Det er ikke ideelt for min kropp, men desto viktigere er det å jobbe med seg selv og bare gjennomføre.

Pulsklokke
Nei, du MÅ ikke ha pulsklokke, men jeg synes det gjør at jeg får mye mer ut av treningen.
For meg er klokken både en trygghet og en motivasjon. Trygt fordi jeg kan følge med på pulsen (av og til slår angsten inn når jeg får veldig høy puls og da er det godt å kunne se at den roer seg eller ikke går heeeelt bananas), og motiverende fordi jeg kan se hvor lang tid det er igjen av både hvert enkelt drag og hele økta samlet.
Jeg bruker den også som en indikator på hvordan formen utvikler seg, ved å måle gjennomsnittspulsen over tid og se hvor lang tid jeg har brukt i hver pulssone. Men som sagt, dette er ikke noe du trenger å tenke på helt i starten, da er det viktigste at du faktisk gjennomfører de planlagte øktene.

Annet utstyr
Solbriller, trådløst headsett og mobil med favorittmusikken er alltid med.
Jeg blir løpende å myse hvis  jeg ikke har på briller, og i tillegg beskytter de øynene mot noe av pollenspredningen på denne tiden av året.De kan dessuten være gode å kunne “skjule” seg litt bak i starten når man føler seg litt mer synlig enn ønsket pga rar joggestil eller som en pesende hund midtsommers (snakker av egen erfaring her også).
Musikken jeg hører på er låter som girer meg opp og gir meg energi, og endres  sjelden. Jeg er et skikkelig vanedyr, så når jeg er vant til å høre på Rammstein i bakke nr 3 på ruta er det sånn det skal være (jada, jeg dævver litt av meg selv jeg også, haha).

Dette ble et fryktelig langt innlegg, men jeg håper dere har fått svar på litt av de tingene dere lurte på. Hvis ikke er det bare å legge igjen en kommentar, så lover jeg å svare så godt jeg kan.
Det kommer et innlegg som går litt mer på den mentale delen av treningen etterhvert, men èn ting av gangen?

Ønsker deg en sprek tirsdag!

❤️

Om frykten for å skrive

God mandag morgen! Håper det er en god morgen hos deg også? ?

Her startet dagen tidlig med ukas første 30 minutters joggetur. Kl 08.05 var jeg  i farta, phu!
Det er ikke helt “meg” å trene så tidlig på dagen, men for å orke og trene ute nå som sommeren har kommet for fullt (yeeeeey!) må det gjøres enten veldig tidlig eller ganske sent. For et A-menneske som meg sier det selv seg at det må bli førstnevnte?

Jeg har ikke fortalt så mye om hva jeg driver med utenom jogging (eller snegling, som jeg kaller det) om dagen. Har rett og slett syntes det har vært litt skummelt. Skummelt fordi da blir det så virkelig på en måte?

Det er MANGE tanker i topplokket om dagen og store avgjørelser som snart må taes. Jeg dras mellom fornuft og følelser og føler kaostankene konstant er i aktivitet.

I det siste har jeg funnet mer og mer ut av hvem jeg er, hva som er viktig for meg og hvordan jeg ønsker at hverdagen skal være.
Jeg drømmer om å leve av å skrive, det har jeg fortalt før.
Denne drømmen blir bare større og større, men veien dit er hverken enkel eller uten hindringer.
(Men hey!, jeg har vel aldri valgt den enkleste utveien heller, hehe…)

Jeg prøver altså å spikre sammen en plan for skrivingen, hva den skal brukes til, hvordan jeg skal komme meg dit og på hvilken måte.
Jeg vet at det er prestasjonsangsten som stopper meg, og at krav og forventninger funker dårlig for meg. Jeg vet også at jeg må gjøre ting i mitt eget tempo og ikke la meg presse til å gjøre noe jeg ikke er klar for. Jeg er mer enn nok “flink” til å legge press på meg selv, det er ikke det som er problemet.

Boken “Big magic” har jeg hatt stående i bokhylla lenge. Typ 1 år. Uten å gjøre noe mer enn å bla litt i den, selv om jeg vet den har hjulpet mange andre til å tørre å skrive, tørre å kaste seg uti det.
Jeg skjønner ikke helt hvorfor det er sånn, men jeg har nok følt et visst forventningspress der også. At så snart denne boken er lest, så vil ordene bare renne ut av meg, perfekt sammensatt som artikler, noveller, blogginnlegg og what not.

Jeg trenger å øve. Jeg trenger å akseptere at dette er en prosess, og en prosess tar tid. Den krever at jeg prøver og feiler, og at begge deler er like viktige. Jeg kan ikke sammenligne meg med hva eller hvordan andre har gjort, jeg må gjøre det på min måte, uansett. Så får det ta den tiden det tar. For jeg klarer ikke gi opp denne drømmen, det er bare ikke mulig.
Jeg har så mye jeg vil skape og fortelle; historier, tanker, temaer jeg vil belyse, spørsmål jeg vil stille og ikke minst mennesker jeg vil dele med dere.
Bloggen er mine personlige tanker, men jeg vil så mye mer, på vegne av så mange andre. Jeg vil dele, opplyse, fortelle. Skape magi ved hjelp av ord. Jeg vil røre, forarge, gripe og berolige. Og jeg skal klare det. Sakte, men sikkert.

Ønsker deg en super uke!
Hører gjerne fra deg angående store, vanskelige valg i livet. Hva legger DU vekt på, og hva tenker akkurat du rundt det å velge annerledes og gå for den mer “utrygge” veien?

❤️

Stum. Sjokkert. Tom.

Sånn føles det når man har jogget 29 min I STREKK for FØRSTE gang i sitt liv!
Jeg hadde egentlig tenkt å skrive et lengre innlegg om opptrapping, når på dagen jeg liker best å jogge, hva jeg spiser (eller ikke spiser) før joggeturen osv., men det er bare å innse at det faktisk ikke er mulig akkurat nå. Jeg er så overrasket og glad at ordene rett og slett sitter fast!

Jeg lover å komme tilbake med det planlagte innlegget veldig snart, men inntil videre vil jeg bare nyte denne følelsen av seier. Dette er HELT villt!

Junidager

Se blomstene strekke seg mot himmelen. Luke ut de som allerede har levd ferdig et blomsterliv. La fingertuppene varsomt stryke over bladene. Hviske løfter om sol.

Kjenne vinden på armene. Tenke at det egentlig er litt for kaldt for T-skjorte i dag.

Høre fuglene i kirsebærtreet ved siden av. Lure på om de gleder seg til bærene er modne.

Jeg går inn, men døra til sommeren blir stående åpen. For også dager som dette, med regndråper, vind og mektige skyer, er sommer.

Tar på meg en strikkejakke, setter over vann til kaffe og gleder meg over dagen i dag.