Black Friday

Se for deg at det ringer på døra. Du åpner, og utenfor står det to fulle paller med pakker.
Du blir forfjamset, skjønner ikke hva dette er. Du har da ikke bestilt alt dette? Og hva er det? Hvem kommer det fra?

Du går rundt pallene, ser etter en avsender eller noe som kan fortelle deg hva pakkene inneholder.
Du tenker at dette må da være levert til feil person! Det skulle sikkert til noen lenger bort i gata. Eller noen som har bodd der du bor før.

Du finner ingen avsender, men du finner en mottaker.
Mottakeren er deg.
Det står ditt navn på alle pakkene.
Hver eneste en av dem.

Du kjenner at du blir varm,  ubehagelig varm, klam, våt under armene. Det blir tungt å puste. Du begynner å tenke på hva alt dette må koste.

Da kommer svimmelheten og kaster seg over deg.
Du merket at beina blir nummene og det svarter for øynene.
Du tenker at du må få satt deg ned før du går i bakken. Du setter deg ned på trappa. Det hjelper ikke.

Du kjenner at halsen snører seg sammen, det blir tungt å puste.
Du vet ikke hva du skal gjøre. Du tenker at dette er veldig, veldig pinlig! Tenk om noen ser deg! Hva vil de tro? At det har rabla fullstendig for deg og at du har gått helt bananas på årets Black Friday?

Det blir ikke bedre. Du prøver å legge deg ned på trappa. Prøver å tenke på å puste rolig inn gjennom nesa og ut gjennom munnen, for det har du hørt at skal være bra.
Du tenker at dette må jeg ordne opp i før noen andre kommer og ser deg ligge på trappa med to digre paller fulle av pakker foran deg.

Du får etterhvert synet tilbake og prøver å reise deg forsiktig opp. Det er fortsatt karusell i hodet, men du prøver å ignorere det. Du må få unna disse pakkene før noen oppdager deg!

Du reiser deg opp, vakler ustøtt bort til den nærmeste pallen. Tenker at så ustø har du ikke vært siden den festen for mange år siden der du kastet av deg skoene og danset på bordet fordi du var så glad og følte at du eide hele verden. Svimmelheten er nesten den samme, men gleden er ikke der. Det er ingen grunn til å kaste skoene nå.

Du tar tak i en vilkårlig pakke. Ser at det står en bokstav på undersiden: D.
Du løfter på pakken ved siden av, snur på den og finner en stor E. Du løfter på neste pakke og finner en J.
Du tenker at dette kanskje er et morsomt puslespill, og løfter på flere pakker. De har alle en enkelt, stor bokstav på undersiden.

Pakkene er i ulik størrelse og form. Noen er små og avlange, mens andre er store og firkantede. Noen er ganske lette, mens andre er så tunge at du må ta i alt du har for å klare å bære dem inn.

Du vet ikke hvor lange du har holdt på for å få bært inn alle pakkene, men nå er de endelig inne og du kan låse døra bak deg. Håpe på at ingen så deg.
Så flaut, å måtte legge seg ned på sin egen trapp fordi du åpenbart hadde shoppet som en gal?! Svakt.

Når du kommer inn i gangen prøver du å sette bokstavene sammen til et ord. Du har en masse bokstaver foran deg, og jobber lenge med å prøve å sette de sammen til ord.
14 bokstaver totalt: D, E, J, A, T, P, R, O, G, E, 2 stk N og 2 stk S. For mange bokstaver for ett ord, kanskje det skal være flere?

Ordene du etterhvert kommer frem til er ANGST og DEPRESJON.
Hæ??? Du skjønner ikke. Du har jo ikke bestilt dette?!

Du åpner en pakke, den er tom. Du åpner en til, den er også tom.
I den siste pakken finner du en faktura på en svimlende sum. Betalingsfristen har allerede gått ut.

Svimmelheten kommer tilbake. Du må legge deg ned, kjapt. Hjertet hamrer og det kjennes ut som om du blir kvalt.
Panikken er total og alt du klarer å tenke er: Hva gjør jeg nå??? Jeg kommer til å miste alt! Fordi jeg har fått noen digre pakker jeg ikke har bestilt, og ikke vil ha! Hva gjør jeg nå???

Du tenker at du må få sendt de tilbake, du har jo ikke bestilt dette! Det er jo alltid mulig å returnere varer man får levert, ikke sant?

Du kommer deg halvveis opp i sittende stilling. Mascaraen er klint utover, snørra renner, men du bryr deg ikke. Alt du tenker på er hvordan du skal få sendt disse pakkene i retur.
Du kaver rundt på gulvet, strekker deg etter den nærmeste pakken. Leter febrilsk etter en avsender. Ingenting.

Du skriker, kaster deg over en ny pakke. Ingen avsender på den heller.
Du leter deg etterhvert gjennom alle pakkene. Ingenting. Ingen avsender, ingen returmulighet.
Du må beholde alle sammen, OG betale for dem. Men hvordan??? Og hvorfor fikk du disse pakkene?? Og får du noen gang betalt ferdig på dem? Vil saldoen noen gang gå i pluss igjen?

❤️

Årets første snø

Hils på Vilde 🙂

Det er så vakkert at jeg har ikke ord.
Da jeg sto opp i dag var det mørkt og trist. Nå, få timer senere, er bakken fullstendig dekket av et hvitt lag og det føles som om tiden har stoppet litt opp.
Mens jeg lagde kaffe løp 10 rådyr over jordet foran huset. Tenk at naturen kan være så vakker!

Jeg, som har hatet vinter og snø så intenst at jeg ikke engang klarer beskrive det, har nå forelsket meg HELT i denne årstiden.
Jeg sjekker værvarselet flere ganger om dagen, blir glad når jeg ser det er meldt minusgrader og snø, og tenker på alt det fine denne årstiden kan brukes til, både innendørs og utendørs.

Kanskje får jeg endelig testet de nye langrennsskiene som jeg fikk for 2 år siden. Kanskje tør jeg våge meg ut på isen med skøyter på bena igjen også.
Det jeg vet er at det kommer til å bli mange turer både i skogen og langs veien fremover, på jakt etter naturopplevelser som kan fanges opp av kameraet, nytes og deles med dere.

❤️

Tar du ansvar for eget liv?

“For et dumt spørsmål!” tenker du kanskje. “Lett for henne å si!” eller “Hun vet ikke hva hun snakker om, hun har ikke barn/syke foreldre å ta seg av/en jobb som sliter henne ut!”.

La meg fortelle deg en liten historie.
For litt over 1 år siden var jeg stuck i en jobb som ga meg vondt i magen, hodepine og kvalme. Hver eneste dag.
Jeg var ulykkelig, jeg var sint, jeg var redd. Jeg følte meg fanget og ante ikke hvordan jeg skulle komme meg ut av situasjonen.
Eller, jeg visste innerst inne hva jeg måtte gjøre, men jeg turte ikke tenke tanken helt ut. Jeg klamret meg fast, så lenge at angst, panikk og sykdom ble en del av hverdagen, hver dag. Jeg grublet og gråt. Hadde panikkanfall og var sint, så inn i helvete sint!
Jeg visste at jo lenger jeg ble i denne situasjonen, jo sykere ville jeg vil. Jeg visste at det eneste valget jeg egentlig hadde var å si opp. Jeg måtte gjøre det jeg fryktet aller mest, gi slipp på “tryggheten”.
Jeg skriver tryggheten i hermetegn, fordi det var en falsk trygghet. En trygghet som bare gjorde meg vondt.

Jeg kom etterhvert til et punkt der både jeg og de rundt meg skjønte at valget bare måtte tas. Jeg følte jeg sto på kanten av stupet, uten mulighet til å berge meg selv. Så jeg sa opp.

Fra den dagen veltet alle følelsene frem, og de neste månedene ble et kaos uten like. Jeg var konstant redd, konstant i beredskap. Likevel visste jeg at jeg hadde gjort det eneste riktig, å stå opp for meg selv og lytte til hjertet.

Så jo, jeg har vært der du er nå. Jeg har kjent på frykten, avmakten, sinnet. Jeg har mistet fotfestet, hoppet uten å vite om jeg ble tatt imot, uten å vite når og om jeg ville kjenne trygg grunn under føttene igjen.

Det er dette jeg mener med å ta ansvar for eget liv. Det er så lett å bli gående i den samme gamle dritten, fordi det føles som det tryggeste valget. Du vet hva du har, men ikke hva du får, sant?
Jeg mener ikke at alle skal slutte i en jobb de ikke trives i, eller skille seg fra mannen fordi han ikke er like spennende lenger.
Det jeg mener er at hver og en må ta ansvar for seg selv, sitt eget liv og sin egen lykke. Hvis du i dag er et sted som ikke føles bra, så vil det ikke føles noe bedre i morgen hvis du ikke aktivt gjør noe selv.

Du har så mange muligheter- bruk dem! Ta valg du innerst inne vet trengs, prioriter det som gjør deg bra og la resten være.
Du kommer ikke til å være lykkelig hver eneste dag, men du kommer minst ett megaskritt nærmere der du ønsker å være.

God søndag til deg, jeg heier på deg 🙂

❤️

En lørdag i november

Ooo, hvilken lykke det er å kunne leke seg med ord som blir til tekst og bilder som blir til en historie. Å bare la tankene flyte, la fingrene nærmest fly over tastaturet. Ikke tenke, bare nyte leken med ordene.

Denne høsten har det vært altfor lite deling av ord, og det håper jeg å kunne gjøre noe med nå fremover. Jeg har en liten plan om å skape mange historier med ord og bilder fremover, helt uperfekt perfekt.

Idag er det en sånn skikkelig fin novemberlørdag. Kaffe, strikketøy og ny bok. Litt fiksing hjemme, vaske litt. Tenke på hva jeg vil ha på pizzaen i kveld. Kikke i julemagasinene fra både i år og i fjor, og tenke ut hva jeg skal lage i år. Hvordan jeg skal pynte treet. Se på nye matoppskrifter og lure på hvilke jeg skal prøve meg på i år. Føle mer glede enn på lenge over tiden som kommer. Som jeg gleder meg til alt jeg har i vente!

Ønsker dere en riktig god helg, nyt den!

❤️

En sånn dag

Det var ikke meningen å bli borte. Jeg vil jo dele, vil jo inspirere om jeg kan. Vil skape åpenhet og forståelse.
Men så tok tankene over. Prestasjonsangsten. Tvilen. Menneskeligheten?

I dag er en sånn dag som jeg ikke liker. En sånn dag som jeg bare skulle ønske kunne forsvinne. Strykes fra kalenderen.
Men oppi det hele kom plutselig skrivelysten tilbake. Og det er fint.

Det gjør så godt å skrive. Få tankene og drømmene ned på papiret (eller internett om du vil). Så hvorfor gjør jeg det ikke da?
Jeg, som heier på åpenhet og vil at alle skal forstå at følelser ikke er farlige, og at livet ikke bare består av kos og likes.

Jeg tenker at det er ikke så farlig om noen synes jeg er teit eller ikke skriver bra. Det er ikke så farlig hva andre synes om meg og mitt.
Fordi jeg vet at jeg liker å dele ord. Jeg liker å vise at livet ikke er rosenrødt. Jeg liker å… leve.

❤️

Augustmål og babbel

Bilde lånt fra weheartit.com

Dette bildet oppsummerer i grunnen målene mine for august: Spise sunt, drikke masse vann, sove godt og være mye i aktivitet.
Nå har det gått nesten 3 uker uten trening, det har blitt mer kaffe enn vann og kostholdet har mildt sagt vært crappy. Kanskje derfor søvnen også uteblir?
Jeg blir helt “rar” av ikke å få sove ordentlig, så håper virkelig det blir en orden på det snart.

Hjernen har gått på høygir de siste ukene, og det merkes. Det har vært mange tøffe dager og netter, blant annet med tanke på jobb/ skole.
Jeg har ikke skrevet noe om det her tidligere, men planen har lenge vært å begynne å studere igjen. Få mer faste rutiner og en ny og mer “sikker” utdanning.

Men jo nærmere fristen for å bestemme seg nærmet seg, jo mer usikker ble jeg på om det egentlig var det rette valget. Både med tanke på det økonomiske og ikke minst hva jeg egentlig har lyst til og drømmer om.
Så da ble det ENDA noen runder, og jeg landet på at skole, faste rutiner og en A4- hverdag ikke er det jeg drømmer om lenger.
Jeg trenger å få brukt kreativiteten min, skrive og ha friheten til å legge opp dagene mine selv. Jeg kommer aldri til å bli en av de som “følger strømmen”, og det er heller ikke lenger målet.

Denne sommeren har jeg følt meg så langt på utsiden av “normalen” som det er mulig å komme (føles det som). Jeg har ikke vært på ferie, jeg har jobbet så mye som mulig, og gledet meg til høsten. Sommer føles som er et forbanna res om å være mest mulig sosial, nyte solen mest mulig og konstant være i hvitvinståka. Sikkert fint det, men det er jo ikke meg… Nå er jeg ferdig med å prøve å fremstå som en annen enn den jeg egentlig er!

Dette ble mye babbel, men hadde lyst til å skrive litt igjen. Sees forhåpentligvis igjen om ikke så lenge. Takk for at du leser.

❤️

Uke 26 og jobbing i kulissene

Hei!
Har dere det bra? Jeg har akkurat kommet hjem fra en 40 minutters joggetur. Tenk det! Helt sykt, hehe…

Nå kan det kanskje virke som om jogging er alt jeg driver med og alt som står i hodet på meg om dagen.Vel, det er ikke helt sånn. Det er mye jobbing i kulissene for å komme nærmere en annen drøm jeg har, men som jeg ikke er klar for å fortelle om riktig enda.
Jeg vet, skikkelig kjipt av meg å si A, men ikke B. I know, men jeg trenger litt mer tid før jeg har lyst til å dele mer. Ville bare dere skulle vite at det absolutt ikke late feriedager som gjelder nå 😉

Forrige uke gikk så fort at jeg fikk ikke sukk for meg før den var over, men her er en liten oppsummering:

  • Arrangert terrassefest for gode venninner
  • Hatt tidenes verste angstnatt
  • Vært på sommershow med A
  • Slitt med søvnen og snudd døgnet frem og tilbake
  • Skrevet brev
  • Jobbet med mitt “hemmelige” prosjekt
  • Funnet ut at grønnsaker trives bedre inne enn ute
  • Sittet under seiltaket på terrassen en tidlig morgen og drukket kaffe
  • Vært med på skrivewebinar
  • Lagd jordbærlimonade
  • Sett to sesonger av “Wallander”
  • Tatt frem blyanten og begynt å tegne litt igjen
  • Spist sommerens første norske jordbær
  • Strikket ferdig enda en genser

Tenker at slike ukesoppsummeringer er en fin ting å se tilbake på, og ikke minst huske alle de fine øyeblikkene, så dette tror jeg blir en fast greie hver søndag kveld/ mandag morgen. Fin rutine 😊

❤️

Sommer

Sommer. Smak på ordet, hvilke assosiasjoner gir det deg?
For meg er sommer vel så mye en følelse, som det er aktiviteter, sol fra skyfri himmel eller is.

Sommer en følelsen av frihet, kjølig vann mot varm kropp, iskald cola med isbiter og lukten av grill.

Men sommer er også  forventninger. Forventninger om sol, varme, opplevelser, kjærlighet og vennskap. Fine ting hver for seg, men når det er sommer blir forventingene så enormt mye større enn ellers i året, og alt det fine skal puttes inn på veldig kort tid.
Solen skal varme fra skyfri himmel, kjærligheten skal være magisk og ølen enda kaldere enn ellers.
Vi har ofte så skyhøye forventninger til sommer og ferie at vi nærmest er dømt til å mislykkes allerede før ferien har startet.

For hva hvis solen viser seg kun i korte glimt, mens regnet øser ned i 7 av 14 feriedager? Hva om kjæresten ikke er like romantisk som du hadde sett for deg at han skulle være i ferien, og ikke overrasker deg med jordbær og champagne en onsdag (slik som du snakket om i februar og håpet han tok hintet om)?
Hva da? Har sommeren da vært dårlig, eller enda verre: mislykket?

For en som trives aller best hjemme er alle de vanlige “feriespørsmålene” til tider slitsomme. Nei, jeg skal ikke på ferie til Hellas eller Thailand i sommer heller. Jeg skal heller ikke tilbringe 3 uker på hytta. Og jeg skal iallfall ikke på noen storbyferie eller seile i Middelhavet.
Jeg skal være her jeg trives aller best, nemlig hjemme. Sammen med de som betyr aller mest for meg. Gjengen min.
Det spiller ingen rolle om det kommer til å regne en hel del, om jeg ikke får lest alle de bøkene jeg drømmer om eller at jeg ikke skal på festival i år.

Jeg skal være her, akkurat her.
Jeg skal drikke vin, spise pizza med spekeskinke og blåmuggost. Jeg skal klø Lucky bak øret, og høre Happy lage koselyder når jeg stryker han over pannen.
Jeg skal glede meg sammen med Floppy ute i gresset. Jeg skal jakte på det største og rødeste markjordbæret i skråningen bak huset.
Jeg skal slå A i yatzy enda èn gang. Jeg skal gå på tur med kamera rundt halsen. Jeg skal skrive brev til mennesker jeg er glad i. Jeg skal le, både alene og sammen med andre. Jeg skal spise soft-is til jeg blir kvalm. Jeg skal bade i altfor kaldt vann. Jeg skal lese den boken jeg egentlig ikke vet om jeg orker begynne på. Jeg skal strikke ferdig gaven til en av mine nærmeste. Jeg skal løpe og kjenne hvor utrolig godt det er å bruke kroppen og bli så sliten at jeg vet ikke om jeg orker puste.
Dette er min sommer.

❤️

Hvordan jeg ble en jogger

Hei tirsdag!

Først av alt må jeg bare få takke for all den gode responsen på de tidligere joggeinnleggene, tuuusen takk! 🙏🏻
Jeg skjønner at det er mange som har drømmer når det kommer til jogging, og til dere vil jeg først og fremst si: Kan jeg, så kan dere!
Jeg startet på null, og jogger nå 30 min sammenhengende 3 ganger i uka. Noen jeg ALDRI hadde sett for meg at skulle være mulig. Det gjelder å vite hvorfor du så gjerne vil klare dette, slik at du kan ha den tanken i hodet når det føles tungt. For du kommer til å ville gi opp, mange, mange ganger.
Vit at det blir bedre. Det går fremover, uansett hvor tungt og umulig det føles der og da.

Så hvordan har jeg så klart det?

Progresjon
Jeg har fulgt planen jeg delte med dere slavisk.
Det vil si at hvis jeg ikke har klart å jogge like lenge eller like mange ganger i uka som planen tilsier, har jeg tatt hele den uka èn gang til. Jeg har altså ikke gått videre til neste uke før jeg har klart alle ukas økter sånn som det står de skal gjennomføres.
Ja, det er litt surt, og det har skjedd i to av ukene, men sånn er det. Livet kommer imellom eller kroppen din er ikke klar, og da er det bare å akseptere det og jobbe på.
Personlig slet jeg mest i overgangen fra uke 2 til 3 og uke 4 til 5. Etter det har det stort sett gått jevnt oppover. Sakte, men sikkert.

Mat
Skal man spise før man jogger, skal man ikke spise eller skal man spise litt?
Jeg har prøvd alt, og kan med hånden på hjertet si at jeg har de beste øktene uten mat i magen. Jeg blir rett og slett så kvalm hvis jeg spiser noe særlig før kondisjonsøkter, at jeg holder meg til et glass vann og eventuelt en liten kopp kaffe.
Jeg er derimot kjapp med å få i meg næring etter økta, helst med en gang jeg kommer inn døra. En banan eller en liten yoghurt er nok, så spiser jeg heller et større måltid etter at jeg har dusjet og fått pusten tilbake.

Klær
Å kle seg for en joggetur kan være vanskeligere enn du tror.
Jeg tar stort sett på meg for mye tøy og ender opp med å måtte stoppe opp og kle av meg noe underveis eller svette meg halvt ihjel fordi jeg ikke vil stoppe. Ubehagelig og distraherende, begge deler.
Nå som varmen har kommet jogger jeg stort sett i singlet/T-skjorte og lang tights. Jeg skulle gjerne hatt på meg shorts, men er ikke helt komfortabel med det (enda).
Du trenger uansett mindre klær enn du tror, så ikke gjør som meg å kle deg i ull bare fordi det blåser litt (been there, done that).
Ellers er det aller, aller viktigste gode sko og en god sportsbh.
Jeg sverger til Nike når det kommer til sko, men her må du bare prøve deg frem.

Tidspunkt
De første ukene jogget jeg ikke til noen faste tider, men tok det heller når det passet best i løpet av dagen. Stort sett formiddag/tidlig ettermiddag siden det er da kroppen min takler hard trening best.
Men så kom endelig sommeren her sør, og da måtte jeg legge en mer fast timeplan for øktene mine.
Nå prøver jeg å komme meg ut så tidlig som mulig på morgenen, helst før kl 08. Det er ikke ideelt for min kropp, men desto viktigere er det å jobbe med seg selv og bare gjennomføre.

Pulsklokke
Nei, du MÅ ikke ha pulsklokke, men jeg synes det gjør at jeg får mye mer ut av treningen.
For meg er klokken både en trygghet og en motivasjon. Trygt fordi jeg kan følge med på pulsen (av og til slår angsten inn når jeg får veldig høy puls og da er det godt å kunne se at den roer seg eller ikke går heeeelt bananas), og motiverende fordi jeg kan se hvor lang tid det er igjen av både hvert enkelt drag og hele økta samlet.
Jeg bruker den også som en indikator på hvordan formen utvikler seg, ved å måle gjennomsnittspulsen over tid og se hvor lang tid jeg har brukt i hver pulssone. Men som sagt, dette er ikke noe du trenger å tenke på helt i starten, da er det viktigste at du faktisk gjennomfører de planlagte øktene.

Annet utstyr
Solbriller, trådløst headsett og mobil med favorittmusikken er alltid med.
Jeg blir løpende å myse hvis  jeg ikke har på briller, og i tillegg beskytter de øynene mot noe av pollenspredningen på denne tiden av året.De kan dessuten være gode å kunne “skjule” seg litt bak i starten når man føler seg litt mer synlig enn ønsket pga rar joggestil eller som en pesende hund midtsommers (snakker av egen erfaring her også).
Musikken jeg hører på er låter som girer meg opp og gir meg energi, og endres  sjelden. Jeg er et skikkelig vanedyr, så når jeg er vant til å høre på Rammstein i bakke nr 3 på ruta er det sånn det skal være (jada, jeg dævver litt av meg selv jeg også, haha).

Dette ble et fryktelig langt innlegg, men jeg håper dere har fått svar på litt av de tingene dere lurte på. Hvis ikke er det bare å legge igjen en kommentar, så lover jeg å svare så godt jeg kan.
Det kommer et innlegg som går litt mer på den mentale delen av treningen etterhvert, men èn ting av gangen😊

Ønsker deg en sprek tirsdag!

❤️