Noen ganger fortsetter vi å gjøre ting vi vet er feil for oss. Vi fortsetter å være i det dårlige forholdet, vi fortsetter å spise mat som ikke er bra for oss, eller vi fortsetter å la andre mennesker såre oss.
Hvorfor gjør vi det? Hvorfor er det så vanskelig å gjøre det vi innerst inne vet er riktig og bra for oss?

Jeg har skrevet mye om redsel og angst, og det tror jeg er noe mange mennesker sliter med, i større eller mindre grad.
Redsel for å mislykkes, redsel for å ikke være god nok eller redsel for hva konsekvensene vil bli hvis vi følger magefølelsen.

Jeg har lenge følt at jeg har vært på feil sted i min faste jobb.
Men så blir man likevel, fordi det der og da føles som det enkleste valget, å bare fortsette i samme spor som før.
Men vet du hva? For å få til en endring MÅ man tørre å gjøre en endring, stor eller liten. Man må tørre å gå ut i det ukjente og kjenne på frykten og usikkerheten.

Så i går sa jeg opp jobben min, uten å ha noe nytt å gå til.
Og selv om det er skummelt og jeg kjenner på en stor usikkerhet for veien videre, føles det så utrolig riktig. De som kjenner meg godt klapper i hendene og sier “Dette skulle du ha gjordt for lenge siden!”, og de har så rett, så rett.

Hvor ferden nå går vet jeg ikke enda, men jeg vet at jeg har gjordt det beste, og mest riktige, valget på lenge.
Jeg har turt å trosse frykten for det ukjente, turt å stå opp for meg selv og turt å følge magefølelsen. DET fortjener en aldri så liten applaus! 🙂