I går formiddag dumpet ENDELIG Kamille nr 12 ned i postkassa. Det er alltid stas å finne favorittbladet i kassa, men i dag var det EKSTRA stas, og det var med skjelvende fingre og ujevn pust jeg tok opp bladet.
Bladde opp på innholdsfortegnelsen og ble både kvalm, svimmel og VELDIG spent/ glad/ nervøs!
For der, midt mellom fristende matoppskrifter og lekkert interiør, fant jeg min første artikkel noensinne.
MIN artikkel, som jeg har jobbet og slitt med, som jeg aldri følte ble HELT perfekt, men som jeg likevel klinte til og sendte avgårde. Det var aldri noen tvil om HVOR jeg drømte om å få den publisert, men jeg hadde ALDRI trodd det ville være mulig!
Min ganske personlige, litt flaue- og småfestlige artikkel om noe jeg er litt FOR flink til: Å utsette.
Jeg delte såklart villig vekk hvor glad jeg var på FB i går, og tenkte at det var jo stas å vise frem hva jeg har jobbet med og ikke minst fått solgt til ett av Norges største kvinnemagasiner. Hadde jo vært hyggelig med noen likes fra de nærmeste venninnene og kanskje èn og annen perifer bekjent.
Lite visste jeg da nøyaktig HVOR mange likes, kommentarer og gratulasjoner jeg skulle få! Det tok HELT av, og det er nesten litt skummelt at SÅ mange mennesker engasjerer seg i hva jeg driver med… men bare nesten ?
Feiring måtte selvsagt til, og jeg føler fortsatt at jeg svever på en sky av popularitet, lovord og Prosecco ?
På tide å komme seg ned på jorda igjen nå, så da er det vel bare å se og få tatt den joggeturen da… ?
❤️
Heia, heia 😀
Så koselig feiring? Jeg heier på deg??????