Om frykten for å skrive

God mandag morgen! Håper det er en god morgen hos deg også? 😊

Her startet dagen tidlig med ukas første 30 minutters joggetur. Kl 08.05 var jeg  i farta, phu!
Det er ikke helt “meg” å trene så tidlig på dagen, men for å orke og trene ute nå som sommeren har kommet for fullt (yeeeeey!) må det gjøres enten veldig tidlig eller ganske sent. For et A-menneske som meg sier det selv seg at det må bli førstnevnte😂

Jeg har ikke fortalt så mye om hva jeg driver med utenom jogging (eller snegling, som jeg kaller det) om dagen. Har rett og slett syntes det har vært litt skummelt. Skummelt fordi da blir det så virkelig på en måte?

Det er MANGE tanker i topplokket om dagen og store avgjørelser som snart må taes. Jeg dras mellom fornuft og følelser og føler kaostankene konstant er i aktivitet.

I det siste har jeg funnet mer og mer ut av hvem jeg er, hva som er viktig for meg og hvordan jeg ønsker at hverdagen skal være.
Jeg drømmer om å leve av å skrive, det har jeg fortalt før.
Denne drømmen blir bare større og større, men veien dit er hverken enkel eller uten hindringer.
(Men hey!, jeg har vel aldri valgt den enkleste utveien heller, hehe…)

Jeg prøver altså å spikre sammen en plan for skrivingen, hva den skal brukes til, hvordan jeg skal komme meg dit og på hvilken måte.
Jeg vet at det er prestasjonsangsten som stopper meg, og at krav og forventninger funker dårlig for meg. Jeg vet også at jeg må gjøre ting i mitt eget tempo og ikke la meg presse til å gjøre noe jeg ikke er klar for. Jeg er mer enn nok “flink” til å legge press på meg selv, det er ikke det som er problemet.

Boken “Big magic” har jeg hatt stående i bokhylla lenge. Typ 1 år. Uten å gjøre noe mer enn å bla litt i den, selv om jeg vet den har hjulpet mange andre til å tørre å skrive, tørre å kaste seg uti det.
Jeg skjønner ikke helt hvorfor det er sånn, men jeg har nok følt et visst forventningspress der også. At så snart denne boken er lest, så vil ordene bare renne ut av meg, perfekt sammensatt som artikler, noveller, blogginnlegg og what not.

Jeg trenger å øve. Jeg trenger å akseptere at dette er en prosess, og en prosess tar tid. Den krever at jeg prøver og feiler, og at begge deler er like viktige. Jeg kan ikke sammenligne meg med hva eller hvordan andre har gjort, jeg må gjøre det på min måte, uansett. Så får det ta den tiden det tar. For jeg klarer ikke gi opp denne drømmen, det er bare ikke mulig.
Jeg har så mye jeg vil skape og fortelle; historier, tanker, temaer jeg vil belyse, spørsmål jeg vil stille og ikke minst mennesker jeg vil dele med dere.
Bloggen er mine personlige tanker, men jeg vil så mye mer, på vegne av så mange andre. Jeg vil dele, opplyse, fortelle. Skape magi ved hjelp av ord. Jeg vil røre, forarge, gripe og berolige. Og jeg skal klare det. Sakte, men sikkert.

Ønsker deg en super uke!
Hører gjerne fra deg angående store, vanskelige valg i livet. Hva legger DU vekt på, og hva tenker akkurat du rundt det å velge annerledes og gå for den mer “utrygge” veien?

❤️

Stum. Sjokkert. Tom.

Sånn føles det når man har jogget 29 min I STREKK for FØRSTE gang i sitt liv!
Jeg hadde egentlig tenkt å skrive et lengre innlegg om opptrapping, når på dagen jeg liker best å jogge, hva jeg spiser (eller ikke spiser) før joggeturen osv., men det er bare å innse at det faktisk ikke er mulig akkurat nå. Jeg er så overrasket og glad at ordene rett og slett sitter fast!

Jeg lover å komme tilbake med det planlagte innlegget veldig snart, men inntil videre vil jeg bare nyte denne følelsen av seier. Dette er HELT villt!

Junidager

Se blomstene strekke seg mot himmelen. Luke ut de som allerede har levd ferdig et blomsterliv. La fingertuppene varsomt stryke over bladene. Hviske løfter om sol.

Kjenne vinden på armene. Tenke at det egentlig er litt for kaldt for T-skjorte i dag.

Høre fuglene i kirsebærtreet ved siden av. Lure på om de gleder seg til bærene er modne.

Jeg går inn, men døra til sommeren blir stående åpen. For også dager som dette, med regndråper, vind og mektige skyer, er sommer.

Tar på meg en strikkejakke, setter over vann til kaffe og gleder meg over dagen i dag.

To go that extra mile

Motivasjon, et lite, men stort ord. Så lett å uttale, men likevel så vanskelig å “få tak” på.
For hva gjør du når motivasjonen ikke er tilstede? Når alt du har lyst å gjøre er å legge deg på sofaen med Netflix og smågodt. Hva gjør du da??

Som dere vet er jeg nå godt i gang med Prosjekt Jogging. Stort sett, typ 9 av 10 ganger, ser jeg frem til å komme meg ut, presse meg, kjenne svetten sile og adrenalinet bruse.
Men ikke i dag. I dag var gang 10 av 10.
Nesa var tett, hodet var tungt og beina føltes som sirup. Jeg hadde overhodet ikke lyst på blodsmak i munnen og kvalmefornemmelser i dag.
Men jeg vet at av og til så tuller hodet det til for kroppen. Hodet sier til kroppen at den har det best hjemme på sofaen, mens den egentlige årsaken er at man bare ikke har motivasjon.

Både kroppen og hjernen jobber da på høygir for å produsere symptomer og årsaker til hvorfor du IKKE burde gjøre det du har bestemt deg for. F eks: “Det er ikke lurt å jogge når man er syk” (jeg er ikke syk, jeg har pollenallergi), “det er ikke lurt å jogge med alkohol i blodet” (jeg tok 2 glass vin i går, ikke 2 flasker), “det ser ut som om det kanskje skal begynne å regne” (å jogge i regn er faktisk bare digg) osv osv. Listen kan gjøres uendelig lang.

Så hva gjorde jeg?
Jo, jeg skrudde av volumknappen i hodet, tok på meg joggeskoa og kom meg ut.
Angrer jeg? Nei. Var det dumt å jogge i dag? Nei. Var det bare hodet som spilte meg et puss? Ja.

Alt er ikke gøy hele tiden, og det koster å oppnå noe man før ikke har klart. Det kommer dager der alt føles feil og alt du vil er å synes synd på deg selv. Men vet du hva? Den tankegangen hjelper deg ikke det grann!
Har du et mål  du stå på for å komme deg dit, uansett om det handler om jogging, utdanning eller hva som helst annet i livet. Det vil til tider gjøre vondt og føles umulig. Sånn er det faktisk for ALLE som setter seg høye mål.
Ingenting kommer gratis, og når du faktisk klarer å gjennomføre på tross av skal jeg love deg du føler deg høy på livet 😊 Det ER verdt det.

“Runners high”

Det spirer og gror i vinduskarmen på kjøkkenet, sååå gøy å se!
I går måtte jeg potte om agurkplantene, de var på vei ut av pottene på egenhånd 😂 Blir spennende å se hvordan de taklet den opprivende skilsmissen, jeg prøver å lytte og gi riktig mengder av både kjærlighet og vann.

Men, det jeg lurer på er: hvordan går det med joggingen, dere? Har dere kommet i gang, og er det gøy? 😃
Jeg har fulgt planen slavisk, med unntak av en økt for lite forrige uke. Jeg hadde derfor planer om å ta uke 4 om igjen denne uka. Lørdagens økt var nemlig alt annet enn god…

Allerede på det første draget med jogging kjente jeg at ingenting stemte. Leggene verket som besatt, bena var uvanlig “tunge” og pusten var overhodet ikke med. Jeg hadde mest lyst til å 1) begynne å grine, 2) snu å gå hjem.
Men, som det stabeistet jeg er gjorde jeg ingen av delene.
Jeg kom meg tilslutt gjennom økta, men hadde heller ingen god følelse i etterkant. Alt var bare tungt og vondt, og i tillegg var jeg skikkelig svimmel.

Trenger vel ikke si at jeg var mer enn bare LITT spent på hvordan dagens økt skulle bli??
Som sagt var jo planen å ta hele uke 4 en gang til, men til min store overraskelse føltes både beina og pusten veldig bra i dag, så da klinte jeg til med uke 5 som betyr 8 x 3 min jogging!

Det første draget gikk superfint. Så var det 2 min rolig gange, få ned pulsen og puste godt.
Drag nr 2 startet bra, men de to siste minuttene endte opp med å bli opp en lang bakke. På toppen av den har jeg vanligvis vært nær ved å kaste opp/ ikke få puste tidligere, så å ha denne på slutten av draget var ikke akkurat digg.
Men det gikk mye bedre enn tidligere, og jeg fullførte drag 2 med glans!
På dette tidspunktet var jeg så stolt, overrasket og glad at jeg var nær ved å gråte, denne gangen av glede 😊
Drag 3 gikk også veldig bra. Her var det stort sett flatt, med unntak av en liten bakke på slutten.

Økta gikk mildt sagt over ALL forventning, og jeg føler meg tvers igjennom lykkelig! Den følelsen, av å klare noe man ikke i sin villeste fantasi hadde trodd man skulle klare, er rett og slett den beste følelsen i hele verden. Helt rått!

Så moralen er: IKKE gi deg! Om det betyr at du må starte på nytt, ta ett skritt frem og to tilbake, ikke gi deg!
ALT handler om motivasjon, og hvis målet er viktig nok for deg og du legger opp en god plan er det aller meste innen rekkevidde.
Du må definere HVORFOR målet er så viktig for deg, og når du har det i boks er det bare å legge en slagplan, følge den og gi gass. Kan jeg, kan du!

Mental maraton

Etter de siste to dagers mentale maraton er det deilig å endelig føle at jeg kan puste igjen, nyte spirene i plantekassa og ikke minst det deilige maiværet!

Det har vært noen utrolig tøffe dager grunnet en STOR utfordring jeg gikk til i dag. Hodet har overhodet ikke vært på rett sted og kroppen har føltes helt “vissen”. Angstanfallene har kommet og gått og jeg har bare forsøkt å henge med så godt jeg har kunnet. Ingen god opplevelse, følelsen av å miste kontrollen over egen kropp og hode.
Men nå er utfordringen gjennomført, og i dagene fremover må jeg bruke litt tid på å finne utav hva jeg vil. Er ikke meningen å være så hemmelighetsfull, men jeg kan ikke si så mye mer akkurat nå enn at jeg har fått litt ekstra å gruble på. Forteller mer så fort avgjørelsen er tatt 😊

Ellers er jeg i gang med enda et nytt strikkeprosjekt, helt hekta vet dere, hehe. Nå mangler bare armer og montering, så kan jeg forhåpentligvis snart ta i bruk en splitter ny og skikkelig digg genser!

Nyt kvelden- det skal jeg!

Hverdagen

I løpet av de siste ukene har jeg blitt mer og mer glad i “det ekte”. Strikking, lage mat fra bunnen av, dyrke egne urter og grønnsaker. Rydde ut, kvitte meg med ting jeg ikke trenger. Declutter, som jeg egentlig ikke har noen god oversettelse på.

I går kveld oppdaget jeg den første lille spiren til ruccolaen jeg plantet på søndag. Så gøy!
Å kunne lage ting selv er en helt magisk følelse. Se frø bli til liv og garn bli til genser.

Jeg har rett og slett funnet mer roen i meg selv. Tatt noen tøffe valg og funnet frem til hva som egentlig betyr noe. Hva jeg vil bruke tid på og hva jeg vil lære mer om.
Jeg har gått inn i de mørkeste rommene av meg selv og turt stå i de vanskeligste følelsene. Turt ta valg og sette grenser. Turt si nei. Og turt å si “**** you!” til perfeksjonismen.

Kjente du deg litt igjen nå? Kom igjen, du tør, du også! Det er verdt det.

Hei mandag!

God morgen, kjære lesere. Har dere det bra i dag?
Jeg har det fint, på en måte. I dag er nemlig min følgesvenn angsten på besøk igjen.
Nå er det en liten stund siden sist, og enkelte dager tenker jeg faktisk ikke på den i det hele tatt. Det er deilig.
Men i dag er den tilbake, og vil bare ikke slippe taket. Så da får den bare være der, da! Jeg blir ikke lenger sint eller føler meg syk, men jeg konstanterer at den er der og legger opp dagen deretter. Ingen store utfordringer i dag, ingen vanskelige samtaler eller store forandringer. Ikke tenke på fremtiden, bare prøve å være mest mulig tilstede her og nå. Akseptere uroen i kroppen, murringen i hodet. Vite at det går over, men ja, det er ubehagelig når det står på og helt umulig å forsøke å forklare for noen som aldri har opplevd angst selv.

I går plantet jeg en hel del grønnsaker og urter i små potter i kjøkkenvinduet. Basilikum, tomat, agurk, koriander. Ruccola og persille.
A klargjorde for kjøkkenhage ute og jeg vasket og skrubbet terrassen. Klar for mer utetid nå. Sol, varme. Se plantene mine spire og strekke seg mot sola. Det blir fint.

Hekta!

Jeg ER SÅ STOLT!!! Og da er det helt på sin plass å skryte litt/ en hel masse av seg selv! 😄
I går måtte jeg sitte oppe til langt over midnatt for å få montert ferdig denne vakringen, kunne rett og slett ikke vente med å få den ferdig! Og nå er jeg skikkelig forelsket, i en GENSER 😂

Dette er nemlig en helt ny hobby jeg har fått meg, og jeg er allerede hekta. Noe-så-til-de-grader-også. Tenker på strikking 24/7 ca, lærer meg nye teknikker fra strikkevideoer på nettet, følger andre strikkere på instagram… U name it! Det er nesten så man kan bli litt bekymret for meg, men bare nesten, hehe.

Å finne en ny hobby i voksen alder er så gøy! Å kunne sitte i timesvis og bare konsentrere seg om masker og garn er helt vidunderlig. Det er som om tiden blir borte og tankene kretser kun om her og nå, ingenting annet er viktig.
Å klare å finne en sånn ro i noe så enkelt som strikking føles helt magisk. Alle bekymringer blir borte. Kroppen slapper av. Hodet settes på pause. Strikkemagi.

Vil du være med meg på joggetur?

For et par uker siden tok jeg årets første joggetur. Eller, det er feil å si, jeg prøver igjen: For et par uker siden gjorde jeg årets første forsøk på en joggetur. Det gikk ikke så bra.
Altså, misforstå meg rett, jeg overlevde jo (åpenbart!) turen, men det var jammen bare såvidt!

Så da jeg fant denne “oppskriften” da jeg ryddet i papirene på skrivebordet på mandag visste jeg at noe måtte gjøres!
Planen var å vente til neste mandag, siden denne mandagen nesten var over, det var 2.påskedag, jeg hadde ikke spist nok og… ja, dere skjønner tegninga?

Men så fikk jeg et vennlig, men bestemt spark bak (nei, ikke bokstavlig) av min kjære A, så da truet jeg han til å være med siden jeg ikke hadde fått tenkt meg nok om og planlagt denne turen nok på forhånd. (Hva er det å planlegge, tenker kanskje du? Vel, det får vi ta en annen gang ellers får jeg ikke postet dette innlegget før til uka ;-))

Som dere ser består økt 1, uke 1 av følgende: 6 minutter gange + 1 minutt rolig jogging x 3. Med andre ord: 18 minutter gange, 3 minutter rolig jogging.
Her er det snakk om å starte helt på scratch, heeelt rolig.

Du tenker kanskje at sååå utrent er du ikke eller som jeg at jeg sikkert kan hoppe rett til uke 5? Ikke gjør det. Start med økt 1, uke 1. Følg planen og ikke gjør hverken mer eller mindre enn hva som står.
Du kan selvsagt være i aktivitet mer enn 3 x 21 minutter hvis du vil det, men det er dette som er målet.

Her ser du resten av programmet også, som går over til sammen 16 uker.
Målet er at du skal klare å jogge 10 km når hele programmet er gjennomført.
For meg er det en utopisk drøm, men for en gangs skyld skal jeg gjøre alt jeg kan for å følge planen slavisk. Ikke tenke at jeg må trene 3 økter tung styrke i tillegg, eller at jeg kan hoppe inn i uke 5. Ikke denne gangen.

Så hvorfor legger jeg så ut denne planen her?
JO! Jeg vet at det sitter mange der hjemme i sofaen/ på kontorpulten/ på skolebenken nå som tenker at de burde legge ned masse energi på å skaffe seg “sommerkroppen” asap. Som angrer på all den gode maten, vinen og sjokoladen de koste seg med i påsken. Som føler seg mislykket fordi de ikke har den kroppen/ formen/ livsstilen de tror de  ha for å være en del av det såkalte “vellykkede” samfunnet.

DRIT I DET!! Ja, faktisk! Du har en kropp, og det blir sommer, that`s it!
Å komme i bedre form er motivasjon nok i seg selv, ikke en straff fordi du føler du fortjener det.

Om du trenger litt ekstra motivasjon på veien, og trenger å le litt av noen andre som også har dårlig kondis: les denne boka. Jeg lover at du føler deg i litt bedre form bare av det 😄

Som dere ser har jeg nå fullført økt 2, uke 1. Jeg tenker å komme med jevnlige oppdateringer her inne på hvordan prosjektet går, og synes det hadde vært utrolig gøy om flere bestemte seg for å bli med!
Legg gjerne igjen en kommentar her inne eller på facebooksiden min så kan vi heie på hverandre 😊