Noen ganger kan det virke som folk flest lever for ferier. At hverdagen kun er slit og mas og at det eneste man har å se frem til er FERIEN. (Les: Sommerferien. De andre feriene i løpet av året er visst ikke et like stort høydepunkt).
For meg har aldri ferie vært et høydepunkt. Det har tvert imot vært en kilde til angst, stress og vonde følelser.
Når jeg ikke skal noe spesielt i denne ferien og hverken kan fortelle at jeg skal til Syden (som nå er ganske u-hipt på ferie-skalaen, er det ikke?), Kroatia (hipt!) eller Thailand (uvisst hvor på hiphetsskalaen dette landet nå befinner seg) føler jeg meg definitivt utenfor. Annerledes. På den dårlige måten.
Jeg har funnet på mange unnskyldninger for hvorfor jeg ikke reiser på ferie opp igjennom årene. Fra dårlig økonomi til at jeg “desverre” må jobbe. Noe har vært sant, annet ikke helt.
Nå har jeg sluttet å late som, men spørsmålet gir meg fortsatt vondt i magen. For nei, jeg skal ikke på ferie i år heller. Jeg skal ikke slikke sol på kilometerlange sandstrender, jeg skal ikke oppdage nye storbyer og jeg skal antagelig ikke drikke en eneste kokosnøtt-/ paraplydrink.
Jeg skal være hjemme. Yes, hjemme i mitt eget hus. Hele sommeren.
Er jeg lei meg for det? Både òg.
For selv om jeg tenker at hvis ferien er det eneste man har å se frem til i løpet av året så har man egentlig et ganske trist liv, så er det jo ikke sånn at jeg ikke har lyst til å oppleve koselige fortausrestauranter, båtturer, deilige hotellsenger og lange strender. Jeg er også nysgjerrig på verden, men har måttet akseptere at min verden kanskje er “mindre” (rent fysisk, mentalt er den enorm) enn andres.
Når mye av det andre forbinder med ferie stort sett kun gir meg våkenetter og angst blir jeg tvunget til å tenke annerledes. Når jeg kan bli syk uker i forveien bare av tanken på en liten reise må jeg ta noen tøffe valg og prioritere hardt. Men tro aldri at jeg ikke har lyst, for det har jeg.
Jeg prøver å fokusere minst mulig på ferie og heller skape meg fine hverdager. Nyte de små tingene, som blir viktigere jo mer annerledes jeg føler meg. Ta vare på øyeblikkene og kose meg med å gjøre ting som gir meg glede og overskudd.
Det kan jo hende at ting forandrer seg i fremtiden, men det orker jeg ikke tenke på. Jeg orker rett og slett ikke planlegge mer som ikke blir noe av. Jeg fokuserer på dagen i dag og prøver å gjøre det beste utav den. Jeg prøver å være positiv og glede meg på andre vegne, men det er jammen ikke alltid like lett. Det er sårt å føle seg så utenfor, men enda sårere å ikke snakke om det. Så da gjør jeg det, snakker om det.
Du trenger ikke synes synd på meg, det hjelper meg ikke, men vit hvordan jeg, og mange med meg, har det på denne tiden av året. Jeg håper det får deg til å sette ekstra stor pris på de mulighetene du har og opplevelsene du får med deg denne sommeren. Enten de kommer fra Syden eller Kroatia.
Hei på deg 🙂 godt skrevet 🙂